Helseproblemer forårsaket av vindturbiner i Norge

Internasjonalt foreligger det en del forskning på helseproblemer forårsaket av vindturbiner. Noe gir allmenn kunnskap, annet er er spesifikt og dekker ikke forholdene i Norge fullt ut (bl.a. topografi, bosetningsmønster, særegne vær-/vind-forhold, vinterforhold, bruk av naturen, dyre- og fugleliv).

Her samles noen av de faktorene som kan påvirke helse, og som skulle vært fanget opp innen miljørettet helsevern og blitt sammenholdt i en helsekonsekvensutredning. Det har imidlertid verken NVE som gir vindkraftselskapene konsesjoner eller Helsedirektoratet som har tilsyn med folkehelseloven, gjort. 

Folkehelseutvalget i Motvind Norge er pådriver for å få gjennomført slik utredning, og her er samlet noen av de enkeltforholdene vi prøver å holde oss oppdatert om.

Helseplager fra vindkraftverk

- en liten oversikt 

Hvis du vil ha en litt enkel forklaring på sammenhengen mellom "plager" og helseskade, kan du lese hva jeg har svart en som opplever at vindkraft er belastende og at støyen i seg sjøl er plagsom, men ønsker å finne ut hva negativt dette gjør for helsen - klikk her  (og klikk deg tilbake hit til temaoversikten etterpå)

De nedenstående temaene tenker jeg å fylle opp med noe informasjon etter hvert som tiden passer inn framover. Fram til dette er klart, kan du kanskje finne det du leiter etter på et av nettstedene listet her. 

26.03.2023: Under utarbeidelse, foreløpig ikke ferdig:

Støy

Amplitudemodulert støy

Infralyd

Iskast

Skyggekast

Høyintensive lysblink

Miljøgifter

Ulykker/brann/akutt forurensning

Tap av stille områder

Tap av turområder

Økosorg

Indirekte gjennom påvirkning av dyreliv og fauna

Verditap på bolig og eiendom

mm

Andre grunner til å være skeptisk til landbasert vindkraft enn helseproblemer

Nettressurser

Folkehelseinstituttet - informasjon om støy fra vindturbiner og virkninger på helse:

Verdens helseorganisasjon (WHO) om retningslinjer for støy fra omgivelsene (på engelsk)

NVE (som behandler konsesjonssøknader om vindkraftverk) om vindkraft

Helseplager av vindkraft (HPAV) - drevet av Solfrid Glørstad Sandvik og Steven Crozier

Neste internasjonale konferanse om støy fra vindturbiner er i Dublin i juni 2023.

Nettside: https://www.windturbinenoise.eu/content/conferences/10-wind-turbine-noise-2023/

Helseplager og helseskade

Henvendelse til Folkehelseutvalget i Motvind Norge:

Jeg opplever vindkraft belastende. Støyen i seg selv er plagsom, men ønsker å finne ut hva negativt dette gjør for helsen.

Svar:

Hei og takk for henvendelsen.

Folkehelseutvalget i Motvind Norge er opptatt av det du spør om, og det er et stort og omfattende tema. Litt avhengig av hvor dypt du vil gå inn i problematikken, kan vi anbefale at du ser gjennom informasjon om støy og helseplager på nettsidene til Norsk forening mot støy (Støyforeningen) og Folkehelseinstituttets (FHI) informasjon om støy fra vindturbiner og virkninger på helse. Nederst i svaret finner du lenkene til disse nettsidene, men her får du et kort sammendrag slik folkehelseutvalget ser på dette:

At støyen er plagsom, ligger for så vidt i definisjonen av hva som er støy, nemlig at det er uønsket eller plagsom lyd. En del studier og innlegg knyttet til støy generelt, er mest innrettet på å finne ut av hvor stor andel av befolkningen som er plaget eller sterkt plaget av en bestemt støykilde. Ofte bruker myndighetene ved avveining avfordeler og ulemper av et tiltak som støyer (f.eks. vindturbin eller veianlegg), å angi at dersom det er under 10 eller 15 % av befolkningen som plages, så anses det som akseptabelt. Alle mennesker er litt forskjellige, derfor kan samme støynivå oppleves forskjellig og i forskjellige livssituasjoner. Men det er viktig å huske på at selv om en lav prosentandel av befolkningen plages ved et visst støynivå, så er plagen reell og kan være en potensiell helserisiko for det mindretallet som plages. Det er altså ikke sånn at om en ikke overskrider en retningslinje for maksimalt støynivå hvor 10 eller 15 % av befolkningen plages, såvil det ikke kunne oppstå noen helseskade.

Plagegraden, eller bare det å være subjektivt plaget, sier imidlertid ikke noe direkte om helseskader som kan oppstå. Det vi vet fra mange års forskning om støy og helseplager generelt, er at det å være utsatt for noe som plager en mot sitt ønske, er en stressfaktor. Og det er bred enighet om at støy er en stressfaktor hvor de mest studerte virkningene er søvnforstyrrelser, redusert mental helse og risiko for hjerte- og karsykdommer. I tillegg kommer skader på hørselen og øresus (tinnitus), som er mer knyttet til smell/skyting, jetmotorer, hamring/boring og industristøy med jevnt, høyt lydnivå gjennom en hel arbeidsdag, og som ikke er karakteristisk for vindturbinstøyen.

Det som er spesielt med støy fra vindkraftverk, er at det er et såpass nytt fenomen at en ikke har lang nok observasjonstid til å avdekke helseplager som kan oppstå som en følge av langvarig påvirkning av disse utover det som er en tilfeldig variasjon. Det har heller ikke fra begynnelsen av vært særlig fokus eller interesse fra vindkraftbransjen til å erkjenne eller studere slike sammenhenger, siden vindkraften er blitt introdusert som en grønn og miljøvennlig satsing hvor oppmerksomheten rundt påvirkning av natur og dyr og menneskers helse, først er kommet til de siste årene. Det skal også sies at den oppsummeringen som FHI har gjort, i stor grad er basert på tidligere og mangelfull forskning, og ikke alt er like overførbart til norske forhold. FHI skriver dette:

"Kunnskap om støy fra vindturbiner og helse kommer hovedsakelig fra andre land enn Norge. Det er gjort flere studier i Sverige Finland og Danmark, i tillegg til bl.a. Nederland og Canada. Kun en studie er gjennomført i Norge; den ble gjennomført blant beboere i nærheten av Lista vindkraftverk [9]. Denne studien avdekket en større andel som var sterkt støyplaget sammenlignet med resultater fra internasjonale studier. Dette gir støtte til antagelsen om at resultatene fra internasjonale studier ikke nødvendigvis er representative for Norge, og at lokale og kontekstuelle forhold vil kunne ha stor betydning for opplevde plager. Eksempler på slike forhold er topografi som kan prege lydbildet, forventninger til stillhet, byggeskikk, bruk av uteområder, og holdninger til vindkraftverk."

Folkehelseutvalget er opptatt av at det er lagt liten vekt på det som kalles sumvirkninger, det vil si at terskelen for å utløse helseskade av en påvirkning er lavere (det skal mindre til) når det skjer samtidig påvirkning av flere forhold. Det kan f.eks. bety at om en overholder en støygrense hvor det ikke er dokumentert direkte sammenheng mellom støynivået og helseskade, så kan allikevel helseskade utløses ved lavere nivåer når en utsettes for flere, samtidige påvirkninger. For støy fra vindkraftverk betyr det at skyggekast, høyintensive og blinkende lys, tap av natur i nærområdet, følelsen av å "bli overkjørt" av myndigheter og storsamfunn, bekymring for barns helse, verditap av eiendommen og flere faktorer vi kanskje ikke kjenner så godt til ennå, kan utløse helseskade ved langt lavere nivåer enn den anbefalte grenseverdien for fysisk målbar støy.

Vi er også opptatt av at støynivået slik det beregnes i konsesjonssaker for vindkraftverk i Norge i dag, bruker en gjennomsnittsberegning for året (dette betegnes som Lden, med en vekting som gir noe tillegg for støy på kveld og natt). Det er imidlertid stor forskjell på støynivå fra en jevn støykilde, og det som kalles amplitydemodulert støy (den "svisjelyden" som vindturbinenes vinger lager når de svinger rundt). For utvikling av søvnplager har det stor betydning at vindturbiner støyer like mye om natta når det blåser, som om dagen, mens støy fra f.eks. veitrafikk og industri ofte har reduserte nivåer om natta. Og vi har store mangler i kunnskapen når det gjelder såkalt lavfrekvent støy eller infralyd, som er støy med så lave frekvenser at vi normalt ikke kan høre dem med det blotte øret, men allikevel kan ha negativ effekt på søvn og andre helseforhold.

Folkehelseutvalget har dessverre ikke midler eller kapasitet til å bedrive egen forskning om støy og helseskader, men prøver så godt vi kan å følge med på det som skjer på området. Vi bidrar til å formidle kunnskap vi allerede har, og minner de vi er i kontakt med at en bør benytte en "føre var"-holdning: Der vi mistenker tydeligere sammenheng mellom påvirkning og helseskade, men pr. i dag ikke har tilstrekkelig dokumentasjon til å slå dette fast., bør en sette grenseverdier langt lavere.

Her er litt av det kunnskapsgrunnlaget vi bygger på:

Norsk forening mot støy:https://www.stoyforeningen.no/Helse-og-stoey/Situasjon-stoey-og-helse

Folkehelseinstituttets (FHI) informasjon om støy fra vindturbiner og virkninger på helse:https://www.fhi.no/ml/miljo/stoy/stoy--fra-vindturbiner-helseskadelig/

Hvis du vil fordype deg enda mer i forskning rundt støy og helseplager, kan du bruke lenkene til de enkelte forskningsrapportene som det henvises til i disse artiklene til å lese mer.Den store sammenfatningen til Verdens helseorganisasjon (WHO) om retningslinjer for støy fra omgivelsene gir også mange referanser/henvisninger. Den gir også ryggdekning til de av oss som mener at støy er et alvorlig helseproblem og ikke bare en bagatellmessig plage, som noen aktivister som er mot all samfunnsutvikling driver og bråker om. WHO-rapporten er på engelsk, nedlastbar som pdf-fil fra denne lenken, klikk på "Download" under forsidebildet av rapporten:https://www.who.int/europe/publications/i/item/9789289053563

Mvh for Folkehelseutvalget i Motvind Norge

Fagansvarlig for dette innlegget: lege Ørn Terje Foss, spesialist i arbeidsmedisin, Diploma of Public Health

Støy

Amplitudemodulert støy

Infralyd

Iskast

Ulykker/brann/akutt forurensning

Miljøgifter

Økosorg

Indirekte gjennom påvirkning av dyreliv og fauna