Nr. 4-2018 Plastic Fantastic

Nå er det nok! Etter å ha sett en reklame som vil ha oss til å tro at vi kan bidra til å redde verden ved å bytte ut vanlige tannbørster av plast med tannbørste av bambus med nylonbust, tenker jeg at det er på tide å sette ned foten. Så her kommer et forsvar for den fantastiske og allmennyttige plasten – Plastic fantastic!

Med alt det som nå skrives om negative helse- og miljøeffekter av plast, frykter jeg at vi enda en gang dras med i en massesuggesjon hvor vi i panikk leiter etter og tar i bruk alternativer som etter en stund viser seg å gjøre mer skade enn gavn. Ifølge reklamen («Plastic is not fantastic») for den nevnte bambustannbørsten [1] er håndtaket laget av bambus, som er den planten i verden som vokser raskest: «Den er naturlig antibakteriell, noe som betyr at ekstra tilførsel av kunstgjødsel eller plantevernmiddel er unødvendig.» Nå har vel aldri plast heller vært avhengig av kunstgjødsel eller plantevernmidler for å vokse til et tannbørsteskaft, så jeg ser ikke det store poenget.

Og selve børsten i enden av bambusskaftet er angivelig ikke av plast, men av noe de kaller nylon 6, «som er helt fri for BPA og som også er nedbrytbar over tid». Plast er også nedbrytbar over tid, det store spørsmålet er bare hvor lang tid. Og hva er egentlig forskjellen på nylon og plast?:

Nylon er et registrert varemerke (fra du Pont) og lages av oljeprodukter som polymeriseres (polyamider) – mest kjent som syntetiske tekstilfibre slik som i nylonstrømper, men kan også støpes til en rekke plastprodukter [2]. Plast er samlenavn på en rekke polymerer laget av oljeprodukter, bl.a. polystyren, polymetylmetakrylat, polyvinylklorid (PVC), polyetylen, polykarbonat og innbefatter også polyamider (nylon) [2]. Joda, det kan være betydelige kjemiske forskjeller mellom forskjellige polymerer og helseeffekter av tilsetningsstoffer som myknere, herdere og fargestoffer. Men kortversjonen er at å bytte ut plast med nylon er omtrent som å bytte ut nordmenn med bergensere, og det redder vel ikke akkurat verden.

Så før vi hiver oss ukritisk på plasthaterbølgen, kaster tannbørsten ut på havet og får innført et plastforbud på linje med asbestforbudet, så minner jeg om noen av de andre overilte beslutningene som er tatt opp gjennom årene for å spare klimaet eller redusere helseproblemer, og hvor vi i ettertid med revidert kunnskapsoppsummering har kommet til helt andre anbefalinger.

– overgang til biodrivstoff skulle redusere klimautslipp, men har ført til økt press på regnskog som hugges ned for å gi plass til plantasjer hvor planter til bruk som biodrivstoff kan dyrkes. For å motvirke rasering av regnskog i tropiske strøk (og for å slippe å gjennomføre tiltak som reduserer klimautslippene her hjemme) har Norge brukt 23,5 milliarder til regnskogsfond for oppkjøp av truet skog. Da er Riksrevisjonens rapport nedslående lesning. [3]

- spebarn som etter anbefaling fra helsestasjonene skulle sove på magen for å unngå krybbedød, men hvor det viser seg at det er soving på rygg som gir lavest risiko for krybbedød. [4]

- planting av Sitkagran langs kysten av Vestlandet og Nord-Norge ble iverksatt særlig fra 1950-tallet og er blitt det mest utplantede utenlandske treslaget i Norge. Ikke bare trives den i fuktighet, tåler vind og saltdrev godt, men den vokser også fort og får tidlig kongler med frø som sprer seg raskt. Så raskt og effektivt at Sitkagranen i 2012 ble satt på den norske svartelista over fremmede arter fordi den truer artsmangfoldet der den har spredd seg. [5]

- tenk på hvordan vi i «alle år» har fortalt folk med vondt i ryggen at de måtte unngå belastninger, bli sykmeldt, legge seg nedpå og ta det med ro til det går. Så kom ryggspesialist Aage Indahl med boka «Når ryggen krangler» i 2003 og snudde opp ned på det meste av de gamle rådene [6]; Nå vet vi at det å komme seg i jobb og vanlig aktivitet er det som gir best resultater for de fleste, ikke de tradisjonelle behandlingene.

- og jeg kunne fortsette med andre etterpåklokskapseksempler som hvor mye mer miljøvennlig i et totalregnskap er elbilene enn dieselbilene som er i ferd med å bli faset ut, hvor mange land må oppleve togkaos, høyere priser og masse klager etter privatisering av jernbanedriften før en slutter å leke med sånne tanker her hjemme, hvorfor fortsetter noen å selge generelle helsekontroller når ingen kan dokumentere redusert sykelighet eller dødelighet av disse?

Så er det denne plasten, som nå seiler opp som den nye, store, stygge ulven som trues med utryddelse. Men blir det opp til meg, så skal ikke noe forhastet skje med plasten. Selvfølgelig skal vi ikke fore hvaler, fugler eller fisker med plastposer eller spre mikroplast over i næringskjeden. Tiltak for å hindre plast i å komme på avveie må på plass, men ikke søren om jeg vil gi slipp på alle de nyttige plastartiklene vi har lært å kjenne siden plastens «fødsel» på begynnelsen av 1900-tallet. Husk at forløperen til plast; celluloid ble utviklet allerede i 1860-årene og ble brukt som erstatning for elfenben i produksjonen av biljardkuler – det har reddet mange elefanter!

Vi har allerede studier som viser at plastposer er mer miljøvennlig enn bærenett av papir eller tøystoffer i et livssyklusperspektiv [7], og hva skal vi ellers pakke husholdningssøppelet inn i? Den danske studien beregnet at bare for klimaforandringenes del, måtte en tøypose av økologisk bomull gjenbrukes minst 149 ganger før den ble brukt til søppelpose og sendt til forbrenning for å matche plastposen. Når samtlige parametere for miljøpåvirkning ble inkludert, måtte tøyposen gjenbrukes 20.000 ganger for å matche plastposen pga høy ozonnedbrytning i bomullsproduksjonen, mens papirposen endte på 43 gangers gjenbruk før den ble søppelpose. Bruker du plastposen 4 ganger før du pakker søppel i den, må antall gjenbruk for tøy- og papirposer også ganges med 4 for å matche plastposen.

Plastens bidrag til å redusere matsvinn er enormt; plastbokser og plastfolie rundt mat hindrer uttørring og forråtnelse og holder friske matvarer friske lengre. Se deg om, kan du tenke deg en verden uten poser, kanner, husholdningsartikler, leketøy, møbler, sportsutstyr, dingser, bildeler, medisinsk engangsutstyr, proteser, tannfyllinger, vinylplater og perler av plast? Til og med pengesedler lages i noen land av plast. Glemte jeg å nevne gaffatape? Fikser nesten alt for den nevenyttige!

Så kom ikke her – plastic is fantastic!

Signert: Ørn

Referanser:

1. “Plastic is not fantastic” – reklame for bambustannbørste: https://soma.no/guider/humble-brush-tannborste/

2. Store norske leksikon; Nylon: https://snl.no/nylon og Plast: https://snl.no/plast

3. Riksrevisjonen; Riksrevisjonens undersøkelse av Norges internasjonale klima- og skogsatsing: https://www.riksrevisjonen.no/rapporter/Sider/KlimaOgSkogsatsing.aspx

4. Norsk helseinformatikk; Hvordan skal barnet sove? https://nhi.no/familie/barn/nyfodt-barn/hvordan-skal-barnet-sove/

5. Miljødirektoratet, fremmede skadelige arter: Miljøstatus http://www.miljostatus.no/Sitkagran/

6. Indahl, Aage Jan, «Når ryggen krangler», Vadisholm forlag, 2003. ISBN 82-7412-060 -4

7. Miljøstyrelsen, Danmark: “Life Cycle Assessment of grocery carrier bags”, feb. 2018 https://www2.mst.dk/Udgiv/publications/2018/02/978-87-93614-73-4.pdf