Nr. 3 - 2019 Klimahelse
Jeg må innrømme at jeg i dagens @rneblikk tråkker litt utafor den «arbeidsmedisinske» sidelinja, og rører kanskje litt borti habilitetsregler vedrørende politikk og jernbanespørsmål. Men etter noen høytflyvende synsinger om helsekost innledningsvis, prøver jeg å ro meg inn igjen med synspunkter på en arbeidsmedisinsk tilnærming til klimautfordringene hvor jeg håper at budskapet om hvordan du kan bevare helsa i voksen alder uansett klimaendringer eller ikke, når gjennom til flest mulig: Hold deg i jobb!
Helse er et tema som fenger hos mange. I årene 2000 – 2003 var jeg med som huslege i helsemagasinet PULS på NRK, med spalten «Spør Ørn». Programmet gikk i beste sendetid og vant i 2001 Gullruten for beste magasinprogram hvor juryens begrunnelse var: «PULS er et informativt og underholdende helsemagasin. Programmet har en faglig sterk programleder, med utstråling og karisma, gode reportasjer med journalistisk tyngde, og er fortellermessig bra gjennomført.» [1]. Det skal understrekes at det var Helene Sandvig som var den faglig sterke programlederen her, men sammen bidro vi til å fortelle og formidle det jeg kaller fornuftsmedisinske råd til 7-800.000 seere hver uke.
Da jeg sluttet i PULS i 2003 og ble erstattet av seks forskjellige «eksperter» på helseområdet (bl.a. Fedon og helsekost, sex og samliv), var det ut fra et ønske om å bruke helseprogrammet som en inngangsport til mer trafikk og bruk av nettbaserte tjenester som NRK kunne tjene på, og da ble fornuftsmedisinen fortrengt av mer fokus på individuell helse og hva DU kan gjøre for å ta vare på din egen helse. Siden de fleste er villige til å ofre litt eller koste på seg noe ekstra for å bevare eller oppnå god helse, er det også mye penger å hente på alt som tilsynelatende har positive helseeffekter. Jeg kaller det gjerne ukritisk helsehysteri.
Helsekost er klimafiendtlig
Det slår meg at helsekostbransjen må være en av våre største klimaverstinger, de ofrer ikke de negative klimakonsekvensene ved bruken av produktene én eneste tanke, og de ville åpenbart tape på å hjelpe folk med å finne likeverdige produkter som er mer klimavennlige. Noen eksempler:
Chiafrø omtales som supersunne, og skal ifølge omtalen ha en lang rekke helsegevinster; de forebygger hjerte- og karsykdommer, gjør deg slank, stabiliserer blodsukkeret, gir deg sterk beinbygning, styrker fordøyelsen og motvirker infeksjoner, fôrer huden med sunne fettsyrer og motvirker PMS. To skjeer med chiafrø skal ha «et kalsiuminnhold som tilsvarer flere glass melk, mer omega-3 enn laksefilet og 30 prosent flere antioksidanter enn blåbær» [2].
Hvordan de regner ut dette uten å si hvor stor laksefileten er eller hvor mange blåbær de sammenligner med vet jeg ikke, og ifølge melkekartongen min dekker ett stort glass med skummet melk ca. 50 prosent av dagsbehovet for kalsium, mens det påstås at «En spiseskje chia inneholder seks prosent av kalsiumbehovet for en dag.». Jeg holder derfor en knapp på melk, laksemiddag og blåbær jeg kan plukke sjøl.
Gojibær selges bl.a. av Sunkost [3] som sier at Supernature Gojibær er viltvoksende, soltørkede gojibær fra Ningxia-regionen i Kina. De benyttes angivelig innenfor kinesisk medisin og spises av den kinesiske elite. Bærene inneholder vitamin A fra betakaroten og antioksidanten C-vitamin.» Hvorfor skal vi hente bær fra Kina når vi har mer enn nok av gulrøtter og kålrabi med de samme vitaminene fra våre egne åkre her, vi lever da lenger enn kineserne også uten gojibær?
Glutenfri pofiber til 400 kr pr kg består av tørket potet og skal være gunstig for både blodsukkeret og kolesterolet. Jeg lurer på om jeg skal begynne å selge potetgull som helsekost til 100 kr posen, med et dryss av gurkemeie, B12 og Solray GPH Super Rosenrot («Adaptogen urt for fysisk og mentalt overskudd. Kan bedre konsentrasjonsevnen og hjelpe ved lett nedtrykthet»). Det kan erstatte fredagstacoen og løfte stemningen noen hakk før helga.
Molkosan Fruit er et rent naturprodukt, økologisk fremstilt av konsentrert myse. «Den har et høyt innhold av L+ melkesyre som er den formen for melkesyre kroppen selv produserer. Melkesyre fremmer et surt miljø i tarmen, som bidrar til et gunstig miljø for bakteriefloraen. Deilig smak av granateple og aroniabær». Høres fint ut, men til 750 kr. literen ville jeg heller ha satset på en enkel pultost og laget saft av aroniabær (svartsurbær) som hentes gratis fra prydbusker i grøftekanten over det meste av landet, og har antioksidantinnhold som slår det meste.
Avocado er sunt og godt, men er det bærekraftig når den krever 300 liter vann for å lages og fraktes halve jorda rundt for å komme hit? Er det riktig å øke bruken av soya og palmeolje som fortrenger regnskog vi trenger så sårt i klimaregnskapet vårt? Og hvor lurt er det å reklamere for å erstatte kortreiste, sunne og kjente produkter fra norsk landbruk med kokosmelk, mandelmelk, dvergpalmeekstrakt og andre eksotiske frukter, bær og urter som ikke kommer fram til det norske marked uten betydelige utslipp knyttet til langtransporten?
Kosttilskudd er lurendreieri
De fleste medisinere har vel slått seg til ro med at kosttilskudd det reklameres for i Norge, i hvert fall ikke er skadelig for helsa. Hvis det er noe som virker, så selges det som legemiddel, ikke som helsekost. Men det viser seg at vi må ta dette med en klype salt. I en engere krets av gamle arbeidsmedisinere (NSSM) ble det på samling i høst stilt spørsmål ved markedsføringen av «L-Serin hukommelse» som et anti-demensmiddel (vi husker ikke helt hvorfor spørsmålet dukket opp). Ifølge produsentens reklame er L-serin «testet og funnet ufarlig å innta som kosttilskudd av Vitenskapskomiteen for Mattrygghet i 2016» [4].
Som gode skeptikere og vitenskapsbevisste borgere tok vi derfor kontakt med denne Vitenskapskomiteen (VKM) for å høre hva de egentlig hadde testet i sakens anledning, og fikk et lite betryggende svar: «Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har risikovurdert doser på 50, 500, 1000, 1250, 1500 og 1750 mg/dag L-serin i kosttilskudd, på oppdrag fra Mattilsynet. Vi fant ingen relevante studier som undersøkte negative helseeffekter av L-serin i mennesker.» [5] Dette er jo litt annet enn påstanden om at L-serin er testet og funnet ufarlig å innta som kosttilskudd, og er altså basert på risikovurderinger ut fra dyreforsøk, ingen tester utført på mennesker. Kommunikasjonssjefen ved VKM svarte også at det ikke lå i mandatet til VKM å vurdere effekt, dokumentasjon eller forhold ved markedsføring, og de har ikke protestert eller tatt opp problemstillinger rundt produktet.
Så enn så lenge turer produsenten fram med aggressiv markedsføring med tvilsom etisk standard. De tilbyr nye kunder 60 dagers forbruk gratis (bortsett fra porto) for at brukeren «selv skal kunne kjenne på kroppen hva L-SERIN Hukommelse™ kan gjøre for deg». Men 60 dager er vel lite verdt når de på sine nettsider skriver at «de aller fleste bør bruke L-SERIN Hukommelse i 4 til 8 måneder før merkbar effekt kan oppnås.» Og hvis ikke du husker å melde fra innen 45 dager at du ikke vil fortsette, så plumper det inn en regning på kr. 796 hver fjerde måned for et produkt som i beste fall ikke har skadelig effekt på rotter.
Arbeidsmiljø og helse ved omstillinger
Men tilbake til en mer arbeidsrelatert tilnærming til klimadebatten. Alle snakker om behovet for en omlegging av mye av dagens nærings- og yrkesstruktur, ikke minst for oljebransjen. Omstillinger er ikke noe nytt i det norske arbeidslivet, det vet vi fra STAMIs Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2018 [6] hvor figuren (fig 3.16, s. 60) viser prosentandel som rapporterer om nedbemanning i egen avdeling, etter næring:
Siden det å holde seg i jobb er det viktigste for å bevare helsa, så det er forståelig at det blir bråk rundt det grønne skiftet med nye jobber som er bærekraftige mht klimautslipp hvis ikke en har en løsning som kan sikre en overgang til nye, meningsfylte jobber for alle de som er i jobber som må fases ut. Og det er nå det begynner å bli litt politisk her.
Forskjeller i sosioøkonomiske forhold gir store forskjeller i helse. I Norge tror vi at vi er gode på det med små forskjeller, men vi er faktisk blant landene der det er størst forskjell i helse (og levealder) mellom grupper, og forskjellene har økt mer i Norge enn i sammenlignbare land de siste årene [7]. Så når vi snakker om klimaendringer og helse, er det vel så mye behov for å snakke om å utjevne forskjeller, som å hive seg ukritisk på det grønne skiftet.
Og ved omstillinger ser vi om og om igjen, at faktorer som bidrar til å øke usikkerheten for storparten av de ansatte dominerer. Når endringer blir styrt etter kapitalmaktens behov og ønsker om best mulig avkasting, og ikke etter arbeidstakernes og samfunnets behov for sikre rammer i arbeidslivet, så øker arbeidsrelaterte helseproblemer.
Som arbeidsmedisiner vil jeg derfor minne om at arbeidsmiljøloven kanskje er vår viktigste folkehelselov, hvor det gruppebaserte helsefremmende arbeidet er grunnlaget for god helse. De største truslene mot arbeidsmiljøet framover:
• Andel fagorganiserte synker
• Andel midlertidig ansatte og deltidsansatte er høy
• «Überisering» og 24t-tilgjengelighet øker
• Omstillinger, effektiviseringer, rasjonaliseringer uten god ansattinvolvering
• Anbud/konkurranseutsetting
• Globalisering
• EØS/EU (og TISA/TTIP) og arbeidsinnvandring
• Automatisering/robotisering og kunstig intelligens (AI) uten god ansattinvolvering
• Dårligere kår for å drive godt inkluderingsarbeid
• Kommersialisering og outsourcing av BHT
Dette er forhold som vi aktivt burde motvirke om vi ønsker å bidra til god helse for arbeidstakere gjennom det kommende grønne skiftet. Begrunnelser og detaljer snakker jeg gjerne om hvis du gir meg tid til det.
Det grønne skiftet
Økonomer styrer bruken av Oljefondet slik at det investeres i virksomheter og eiendommer i utlandet, mens det er et skrikende behov for å investere i infrastruktur for transport som ikke er basert på fossilt brennstoff og i teknologiutvikling og ny industri som utnytter fornybare ressurser. Det er ikke bare jeg, men politikere på hele den norske venstresiden fra Arbeiderpartiet til Rødt, som peker på at det er behov for å ivareta jobbsikkerhet i dette skiftet. Eks.: Jonas Gahr Støre – «Det blir en hovedoppgave for oss framover å ta arbeidsfolk med på klimaomstillingen» [8], og Rødts landsmøteuttalelse om ny industriell revolusjon – rettferdig og miljøvennlig [9].
Spør du meg, vil jeg hevde at vi må investere noen av Oljefondets tusenvis av milliarder i Norge hvis vi skal makte å gjennomføre et grønt skifte uten at mange blir holdt utenfor med økte forskjeller til følge. Da blir f.eks. ikke Nord-Norgebanen (jernbane videre fra Bodø til Tromsø og elektrifisering av hele Nordlandsbanen) og utbygging av hurtigtoglinjer en utgift, men en samfunnsinvestering hvor tusenvis av oljeingeniører (minus de som blir med på vindkraft- og bølgekraftprosjekter) kan prosjektere traseer og nye løsninger.
I stedet for å legge hurtigtogtraseer nede på bakken som beslaglegger matjord og hindrer dyretråkk og kjører på alt viltet som reker rundt i skinnegangen, bør disse legges i tunneller og bygges på pilarer i rimelig høyde over bakken slik at høydeforskjeller bedre utjevnes uten å lage massive fyllinger og for mange inngrep i natur. I stedet for å sette ut delentrepriser til konsulenter, entreprenører og konkursryttere kan vi bygge opp et eget kompetansemiljø på jernbaneutbygging, som i neste omgang bygger de hurtigtoglinjene vi trenger mellom Oslo og Bergen, Trondheim, Stavanger, Stockholm og Gøteborg/København/Tyskland for å redusere flytrafikken. I Nederland har allerede KLM planlagt tog for fly mellom Amsterdam og Brüssel som en del av sitt «Fly responsibly»-prosjekt med mål om å skape en bærekraftig framtid for luftfart [10], så dette blir mer aktuelt etter hvert. Og mange av de som ikke er ingeniører, trengs til å drifte de nye jernbanene og godsterminalene og all annen jernbanerelatert virksomhet som følger med.
Jernbaneutbygging innebærer en investering i helse som samfunnsøkonomene ikke helt har fått med seg; at jernbanebasert (elektrifisert) transport både løser problemet med å finne arbeid slik at vi ikke øker andelen arbeidsledige med dårligere helse, foruten at dette reduserer trafikkulykker og de enorme utslippene fra tusenvis av lastebiler med mindre behov for energi til å flytte batteripakker eller dieselmotorer rundt omkring på veiene.
Signert: Ørn
Referanser:
1. Wikipedia, «Puls (TV-program)»:
2. iForm, Chiafrø er det ultimate superfrøet:
3. Sunkost, bl.a. om gojibær, Molkosan og glutenfri pofiber:
4. Pharma Norge: L-Serin Spørsmål og svar:
5. Vitenskapskomiteen for mat og miljø. Risikovurderinger av "andre stoffer" i kosttilskudd og energidrikker; L-Serin:
6. STAMI Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2018:
7. Scandinavian Journal of Public Health, 2019; 47: 666-671. Johan P. Mackenbach: Health inequalities in Europe. How does Norway compare?
8. Fri Fagbevegelse 19.09.2019: Støre om valget, fremtida og MDG: – Det blir en hovedoppgave for oss framover å ta arbeidsfolk med på klimaomstillingen
9. Rødts landsmøteuttalelse om ny industriell revolusjon – rettferdig og miljøvennlig:
10. KLM bytter ut fly med tog:
Navigering - trykk på en knapp:
Til oversikt for hvert av de øvrige temaene i hovedmenyen: