Spesialist i arbeidsmedisin

Fra 1. mars 2019 er det innført ny spesialistutdanning for leger i Norge. For spesialiteten i arbeidsmedisin innebærer det store endringer i krav til tjeneste og hvordan en sikrer seg at en som blir godkjent spesialist har tilegnet seg nødvendig kompetanse.

På denne siden samler jeg en del informasjon for de nye legene (LIS = Lege i spesialisering) som kan tenke seg å bli spesialist i arbeidsmedisin, for bedriftshelsetjenester som vil bli registrert utdanningsvirksomhet slik at LIS får arbeid der godkjent som tellende tjeneste, for de som skal drive med individuell veiledning og supervisjon av LIS og de som deltar i det to-årige gruppebaserte veiledningsprogrammet.

Den nye spesialistforskriften som gjelder fra 1. mars 2019, med rundskriv med veiledning og merknader til de enkelte bestemmelsene i forskriften, finner du på regjeringen.no.

Denne bloggsiden ble opprettet 05.08.2020, med omtale av  Veiledningshåndbok i arbeidsmedisin, som jeg har vært med å skrive sammen med Tor Erik Danielsen og Knut Skyberg. Veiledningshåndboka ble revidert 13.10.2022, og presentasjonen av denne på bloggsidene her er oppdatert.

- Overgangsregler er endret fra 01.01.2022, slik at de som har påbegynt spesialisering før 1. mars 2019, nå har frist til 31.12.2028 for å bli helt ferdig. Hvis de ikke rekker det, har de nå frist til 31.12.2023 for å søke om å få konvertert kompetanse de har opparbeidet over til ny ordning. Fra 01.10.2022 kom det også endringer i spesialistforskriften vedrørende bestemmelsene for godkjenningstidspunktet av tjeneste ved registrert utdanningsvirksomhet.  

Er det noe du lurer på og vil snakke med meg om, eller har innspill til revidering av veiledningshåndboka, så send en e-post til oerntf@online.no. 

Siden er sist oppdatert 21.10.2022.

Helsedirektoratets nettsider med informasjon:

Her har jeg prøvd å kopiere inn fra nettsidene for å lage en forenklet samling av dokumentene som er førende for spesialitetsutdanningen i arbeidsmedisin (LIS3).

Under Anbefalt utdanningsplan finner du et excel-ark som du kan bruke for å sette opp en plan for hele utdanningsløpet etter fullført LIS1. Men før du prøver å fylle ut det, bør du lese gjennom pdf-filen med "Temahefte for arbeidsmedisin", så du får en oversikt over hva det er snakk om av læringsmål, læringsaktiviteter m.v.

En liste over temaene for læringsmål ser du nedenfor, med link til de spesifikke læringsmålene.

Selv om ikke kursene er obligatoriske lenger, er det allikevel noe du må regne med å ha deltatt på for lettere å få kvittert ut de læringsmålene som forutsetter at du har lært det som kursene omhandler. Se nedenfor for liste over anbefalte læringsaktiviteter, som altså er en liste over kurs. Ansvaret for å arrangere kursene for arbeidsmedisin i den nye spesialiteten ble først lagt til RegUt Nord (Regionalt utdanningskontor i Nord), men er fra 2022 lagt til RegUt Øst. Nærmere informasjon om kurskravene finner du i veiledningshåndboka. 

For å bli spesialist og nå alle læringsmålene som det forventes at en spesialist skal kunne beherske, må du ha tellende tjeneste ved de rette læringsarenaene. For arbeidsmedisin betyr det at du må ha tjeneste både ved en godkjent utdanningsinstitusjon og ved registrerte utdanningsinstitusjoner. På vanlig norsk betyr det at du må ha tjeneste både ved en arbeidsmedisinsk avdeling (STAMI, Oslo, Skien, Bergen, Trondheim, Tromsø - som forventes å bli godkjente utdanningsinstitusjoner) og i en eller flere godkjente bedriftshelsetjenester som har søkt og fått godkjenning som registrert utdanningsvirksomhet.

Jobber du som bedriftslege et sted, gir det ikke tellende tjeneste til spesialiteten i arbeidsmedisin selv om dette er ved en BHT som er godkjent av Arbeidstilsynet etter deres godkjenningsordning, med mindre BHTen også har fått innvilget en søknad om å bli registrert utdanningsvirksomhet fra Helsedirektoratet (sjekk endrete regler for godkjenning i spesialistforskriften fra 01.09.2022).

Om alt dette virker overveldende eller forvirrende, så trøst deg med at alle godkjente og registrerte utdanningsvirksomheter har forpliktet seg til å sørge for at du får en individuell veileder, som du kan sette deg ned med en-til-en og få nettopp veiledning fra gjennom utdanningsløpet. I løpet av spesialiseringen må du også som tidligere delta i et to-årig gruppebasert veiledningsprogram. Hvis du gjør det tidlig i utdanningsløpet, vil du få muligheten til å dele erfaringer med andre LISer og gjennomgå mange av temaene som inngår i læringsmålene som du skal tilegne deg.  

Anbefalt utdanningsplan

For å bidra til en helhetlig utdanning i arbeidsmedisin, har Helsedirektoratet laget utdanningsplan med anbefalte læringsaktiviteter, dokumentasjonsformer og læringsarenaer. Planen kan også brukes som et planleggingsverktøy. Registrerte utdanningsvirksomheter kan laste ned dokumentet og supplere med lokale tilpasninger.

Anbefalt utdanningsplan for arbeidsmedisin (.xlsx)

Anbefalt utdanningsplan for felles kompetansemål for ASA-spesialitetene (.xlsx)

Temahefte

Nedenfor finner du lenken til nedlasting av temaheftene som inneholder læringsmål med utdypende tekst, anbefalte kurs og andre læringsaktiviteter som er anbefalt for spesialiteten.

Målgruppen for disse heftene er leger i spesialisering (LIS), supervisører, veiledere og ledere.

Temahefte for arbeidsmedisin (PDF)

Temahefte for felles kompetansemål for ASA-spesialitetene (PDF)

(Dersom Helsedirektoratet har endret plasseringen av dokumentet slik at lenken ikke fungerer, så åpner du nettleseren din og går til https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/spesialistutdanning-for-leger/ - og i søkefeltet skriver du "Temahefte" - så velger du disse temaheftene derfra)

Læringsmål

I alt er det for arbeidsmedisin 120 læringsmål. Disse finner du omtalt i temahefte for arbeidsmedisin, men om du vil bla gjennom læringsmålene gruppert etter tema, finner du disse her.

Her er en oversikt over temaene som læringsmålene er gruppert under:

Akademisk kompetanse

Arbeidsmedisinsk klinisk arbeid

Arbeidsmiljøkartlegginger

Arbeidsrelatert kreftsykdom

Arbeidsrelaterte hudsykdommer

Arbeidsrelaterte luftveissykdommer

Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager

Arbeidsrelaterte nevrologiske sykdommer

Arbeidsrelaterte psykiske lidelser

Eksponeringsfaktorer

Etikk

Forskningsforståelse

Generell kunnskap, arbeidsmiljøopplæring

Grunnleggende miljømedisinsk kompetanse

Holdninger og faglig etikk

Informasjons-, rådgivnings- og bistandskompetanse

Kommunikasjon

Kunnskapshåndtering

Kvalitet og pasientsikkerhet

Lovverk

Organisasjon og ledelse

Pasient- og brukermedvirkning

Pasient- og pårørende opplæring

Samhandling

Systemforståelse, organisasjonsutvikling og ledelse

Toksikologi

Virksomhetsrettet arbeid

Anbefalte læringsaktiviteter (kurs)

Jus for arbeidsmedisinere

Ledelse og organisasjonsutvikling for arbeidsmedisinere

Prosjektarbeid og forskningsmetoder i arbeidsmedisin

Miljømedisin

Arbeidsrelaterte muskel/skjelettplager

Arbeidsrelatert psykisk sykdom og psykososiale forhold i arbeidslivet

Toksikologi for arbeidsmedisinere

Arbeidsrelaterte lungesykdommer og arbeidsrelatert kreft

Arbeidsrelaterte hudsykdommer

Arbeidsrelaterte nevrologiske sykdommer

Risiko og forebygging for arbeidsmedisinere

Nettkurs i sakkyndigarbeid

Veiledning og supervisjon

En litt mer inngående beskrivelse av hva veiledning og supervisjon innebærer, finner du på Helsedirektoratets nettside her.

Jeg minner bare om at det fortsatt er et obligatorisk krav om å delta i gruppebasert veiledning (2 år, ca. en dag pr måned). En orientering og oversikt over denne gruppebaserte veiledningen finner du i den oppdaterte Veiledningshåndboka i arbeidsmedisin v3.0, som kan lastes ned fra Legeforeningens nettsider.

Det som er nytt i spesialiseringskravene fra mars 2019 er at den enkelte LIS3 skal ha individuell veiledning, og det er utdanningsvirksomhetens ansvar å sørge for at det er en veileder tilgjengelig for LIS-legen.

Omfanget av slik individuell veiledning er ikke forskriftsfestet slik som det er for allmennmedisin, men Helsedirektoratet legger til grunn at det bør være tilsvarende for arbeidsmedisin, dvs i snitt minst tre timer pr måned i 10,5 måneder (minst 31,5 timer pr år).

Underveis i den daglige tjenesten skal LIS-legen ha supervisjon. Med supervisjon i spesialistutdanningen forstås å bistå, rådgi og vurdere LIS i konkrete arbeidssituasjoner. Supervisøren skal observere og vurdere LIS i konkrete arbeidssituasjoner, gi tilbakemelding til LIS på gjennomførte oppgaver og gi råd til veileder og leder om læringsmål er oppnådd.

Som hovedregel (det kan søkes om unntak) skal veileder være en spesialist i arbeidsmedisin, og som i tillegg har veilederkompetanse. Det kan være samme person som både er gruppeveileder, individuell veileder og for noen læringsaktiviteter også supervisør, men f.eks. i en BHT kan også en annen fagperson (innen ergonomi, psykologi, yrkeshygiene) være supervisør for relevante læringsaktiviteter.