Begjærlig benytter jeg anledningen til å komme med en ny betraktning fra den arbeidsmedisinske sidelinja. Jeg forventer ikke beundring fra akademia for denne artikkelen, men kanskje et bekreftende blikk fra nyutdannede bedriftsleger og øvrig bedriftshelsepersonell, med besyv fra noen ordspillfantaster.
I denne artikkelen bedriver jeg beklagelig nok belæring mot bedre vitende. Jeg opererer som en besserwisser som kun har begrenset vitenskapelig belegg for å belyse definisjonen av begrepet «Sakkyndighet». Og beskjemmet bekrefter jeg med det at jeg bestrider den første grunnregelen for sakkyndighetsarbeid det er av betydning å berette om – å be er omtrent det eneste som ikke hjelper, for beskjeden her er at når du skal være sakkyndig må du vite, ikke tro.
Jeg begynner bearbeidelsen av temaet med det formelle, definisjonen av begrepet sakkyndig i Wikipedia: «En sakkyndig er en person som har spesielle fagkunnskaper om et spesielt emne. Begrepet er særlig brukt i situasjoner der en person gir råd innenfor sitt ekspertiseområde overfor ulike myndigheter eller tredjeparter. En sakkyndig kan ha bakgrunn innen et hvilket som helst spørsmål som skal belyses.» [1]
En bedriftslege som er spesialist i arbeidsmedisin forventes å besitte spesielle fagkunnskaper om bedriftenes behov for å bevare de ansattes helse og bistå ved beslutninger om tiltak av betydning for å bedre arbeidsmiljøet. Bedrifter bestiller gjerne beskrivelser eller kartlegginger av begredelige arbeidsmiljøforhold, rapporter, analyser og vurderinger. De ber om bestemte råd, og mye av dette kan beskrives og bør behandles som betalte sakkyndighetsoppdrag. Jeg tenkte jeg skulle være behjelpelig med noen bevingede ord om hva dette betyr i praksis, uten å virke altfor belærende.
Sakkyndighetsbegrepet er altså ikke begrenset til å være en rettslig oppnevnt sakkyndig. For en belest bedriftslege, kan besnærende sakkyndighetsoppdrag vekke både begeistring og bekymring. Benevnelsen «Be-laget» i overskriften er ikke benyttet for å desavuere betydningen av denne typen sakkyndighetsoppdrag, men for å belyse at disse differensierer betraktelig fra det professorer og institusjonsoverleger på «A-laget» for sakkyndighet bedriver: Å bli betalt for å være rettslig oppnevnte sakkyndige.
Besnærende nok kan alle belemres med å bli beordret som vitne i en bedriten arbeids- eller erstatningsrettssak uten at du behøver å være sakkyndig. Dersom du skal befordres til retten som vitne, sakkyndig vitne eller som sakkyndig, så anbefales du å bevilge deg tid til bevisstgjøring om de forskjellige rollene. Begynn med informasjonen om dette på Legeforeningens nettsider [2].
Jeg finner det betimelig å minne om at det er helt bevisst når jeg beskriver bedriftslegers betydelige faglige arbeid som sakkyndighetsarbeid, og betegnelsen bør benyttes betraktelig mer. Beslutningsgrunnlaget blir betydelig bedre og saker bedre belyst, når de som kjenner saken best er de som benyttes som eksperter. Om ikke bestandig, så i hvert fall bekymringsfullt ofte, virker det som om bekjentskap til det bestående establishment er et viktigere kriterium for å bli oppnevnt som bedrevitende sakkyndige til ekspertutredninger i Norge, enn å besitte førstehåndskjennskap til saksområdet. Dette må bekjempes.
For å bevise at jeg også beskuer landskapet utenfor den arbeidsmedisinske andedam, tar jeg med følgende berettigete beskrivelse fra barnevernssektoren, forfattet av forfatter og pensjonert barnevernsarbeider Ola Fadnes som en befriende kommentar til sammensetningen av et ekspertutvalg som skal bidra til å utvikle barnevernet videre:
(se egen ramme for sitat) -->
«Det er mulig det er fire professorer, to advokater, to psykologspesialister, en kommunaldirektør, en direktør i Bufetat, en assisterende statsforvalter og en nestleder i Aberia som er det ypperste som kan oppdrives av eksperter på barnevern her i landet, og som best kan svare opp mandatet. Jeg tror det bare ikke. Det fins beviselig masse dyktige, oppegående, tenkende, reflekterende fagfolk der ute i det kommunale barnevernet (som jeg kjenner best), som samtidig er balanserte og nyanserte, fulle av etikk og verdier, og som er de virkelige ekspertene. De har tusen meninger å bidra med. Hvorfor er de ikke tatt inn i varmen? Hva er problemet, statsråd? Er de ikke akademiske nok? Har de ikke de intellektuelle ressursene som skal til, eller er det titlene som ikke gir nok tyngde til utvalget? Kanskje du ikke har tillit til at de har noe å bidra med?» [3]
Vi er ikke noe bedre på arbeidsmedisinsk side, jeg nevner beskjemmet at den uavhengige ekspertgruppa som i 2018 avleverte sin rapport «Hva bør skje med BHT?» [4], ikke var bemannet med noen fra bedriftshelsetjenesten. Så har det da heller ikke skjedd noe besynderlig for å bedre bedriftshelsetjenestens muligheter til å unngå å bli begravet i årene etter fra beslutningstakernes side.
Bli sakkyndig!
Bevar fatningen, bli bevisst dine muligheter til å bevise at du beveger deg bekymringsløst inn i rollen som sakkyndig hvis du bare begriper å forholde deg til disse begrensningene:
Bekjennelse: Hvis en part i en sak er, eller har blitt besvangret, befruktet, beslektet, besvogret, befølt, besudlet, besatt, begjæret, beskyttet (du er verge) eller behandlet av deg, må du bekjenne at du er inhabil. Det samme om du er betuttet eller besviken hvis du er blitt bedratt etter å ha vært bergtatt. Blir du bestyrtet over denne bearbeidelsen av lovens bestemmelser, så besøk lovdata for bekreftelse [5].
Beveggrunner: Betviles din uavhengighet i et sakkyndighetsoppdrag, beveger du deg mot avgrunnen: Bebreides du for å ha mottatt bestikkelser, har blitt personlig beriket eller har en betrodd stilling («er medberettiget») i en bedrift, begår du en stor feil om du påtar deg et sakkyndighetsoppdrag for bedriften. Betales du betraktelig utover det som vanlig bemidlete anser som beskjedent, har du ikke beregnet ditt publikum godt nok og fører til allmenhetens bestyrtelse. Som f.eks. bevilgningen på 14 mill.kr. for betraktninger rundt Hurtigrutens begredelige behandling av Covid-19-utbruddet i 2020, uten at bedriftens ledelse ble bebreidet for noe [6]. Ikke akkurat fritt og uavhengig, slik bedriftslegens arbeid skal være.
Begrunnelse: Du må kunne belegge dine påstander og bestemt bevise at din beslutning kan bekreftes, og hvis påstanden betviles, må den begraves. Befolkningen må bevisstgjøres at begeret er fullt når begrunnelser fra bevegelser som benekter fakta betraktes som bedre enn betenkninger fra beleste fagpersoner. Det er beundringsverdig når noen tar belastningen med å bekjempe bedragere, slik dr.scient. i mikrobiologi Øivind Bergh berger den akademiske troverdighet i et innlegg i Trønderdebatt som følge av den bedritne debatten om «Charter-Svein» og hvem som kan betegnes som eksperter [7].
Blir du som bedriftslege begeistret eller belåten av denne begredelige, begersvingende beskjeden, må du betterdø begynne å betegne deg selv som sakkyndig ved behandlingen av betydelige oppdrag for bedriften, jo før jo bedre.
Jeg avslutter med uttrykket fra Berlusconis hjemland der filmen «La vita è bella» er laget:
«Bé» [vel, vel]
Signert: Ørn
Referanser:
1. Wikipedia - Sakkyndig https://no.wikipedia.org/wiki/Sakkyndig
2. Legeforeningens nettsider – «Legen som vitne og sakkyndig»:
3. Fontene.no (04.05.2021) «Hvorfor er de virkelige ekspertene på barnevern utelatt fra ekspertutvalget ditt, Ropstad?»:
4. Rapport til arbeids- og sosialdepartementet 2018 «Hva bør skje med BHT?»
5. Domstolloven kap. 6 Ugildhet, § 106: https://lovdata.no/lov/1915-08-13-5/§106
6. E24.no (04.05.2021) «Prisen for denne 51 siders rapporten kom på 14 millioner kroner»:
7. Trønderdebatt (06.05.2021) ««Eksperter» som ikke er eksperter»:
Navigering - trykk på en knapp:
Til oversikt for hvert av de øvrige temaene i hovedmenyen: