Nr. 1 - 2020 Vaterland og bemanningsbyråene
Noen går rundt og huffer seg over at alt var så mye bedre før, men får fort korreks av de som er opptatt av fakta. Går vi 100 år tilbake i tid og ser på hvordan arbeidslivet artet seg for de som hadde forlatt primærnæringene og gått over til å bli industriarbeidere, er det ingen tvil om at det fram til den moderne arbeidsmiljøloven av 1977 trådte i kraft, har vært enorme forbedringer. Men, tar vi det for gitt at utviklingen skal fortsette i samme retning, eller er det tegn til at vi faktisk er på vei tilbake til noen av de forholdene som bidro til at arbeidere organiserte seg den gangen og tok kampen for å bli kvitt de verste utslagene av hvordan arbeidstakerne ble utnyttet?
Nylig var det 100 år siden stiftelsen av Kristiania Faglige Samorganisasjon, som seinere ble til LO i Oslo, med over 100 lokale fagforeninger tilsluttet. På selve 100-årsdagen 9. februar var det en markering med en liten byvandring som fulgte i arbeiderbevegelsens spor [1]. Vi startet med kummerlige boforhold ved Vaterland/Akerselva via høyborgen på Youngstorget og Oslo rådhus med sin bygningsarbeiderhistorie og en avslutning på Aker brygge, som for de som har levd noen år, er mer kjent for Akers mek. verksted. Selv om det var et ufyselig vær denne dagen, deltok 30-40 stykker på vandringen, men jeg må med skam melde at det ikke var mange arbeidsmedisinere jeg dro kjensel på i den hutrende forsamlingen.
Når vi hører nyheter om en president i USA som gir sparken til «alle» som har sagt ham mot i riksrettssak eller annet [2], gir det assosiasjoner til hvor dårlig det sto til med oppsigelsesvernet før arbeidstakerne organiserte seg og gradvis vant fram med sine krav. Arbeidsgiver var nærmest guds stedfortreder, beskyttelse mot urettmessige oppsigelser var dårlig og i mange sektorer var dagsarbeid og ansettelser knyttet til enkeltoppdrag mer regelen enn unntaket. Og ble du oppsagt i jobben, betydde det som regel også at familien måtte flytte ut til et billigere, men dårligere husvære.
En utløsende faktor for etableringen av Kristiania Faglige Samorganisasjon for 100 år siden, var kampen mot grådige gårdeiere som «Vaterlandskongen» Sven Braathen. Han var kjent for boligspekulasjon og grov utnytting av leieboerne sine med ågerhusleier. Siden en husleieregulering hindret ham i å legge på husleia til de som allerede var leietagere, var han spesielt ivrig etter å få kastet ut de som ikke betalte leia i tida, for nye leietagere kunne han forlange mer leie av. Han måtte imidlertid gi tapt for Leieboerforeningen i Oslo etter en husleiestreik i 1930-årene, og de utrøstelige boligene på Vaterland er revet for lenge siden.
For de som bor i Oslo-området eller kommer på besøk, minner jeg imidlertid om at kjente bygninger langs Akerselva som Hønse-Lovisas hus, Myrens verksted, Wallmans salonger og Mathallen ved Vulkan, alle har industrihistorie i veggene. Uten innsikt i bygningenes historie, er det vanskelig å forstå helt hvordan arbeidsmiljøforholdene har vært. Jeg anbefaler derfor alle arbeidsmedisinere som har anledning til det å besøke Arbeidermuseet i Sagveien 28 ved Knud Graahs fabrikker og Hjula veveri, eller hive seg på en av de mange guidete byvandringene som Oslo bymuseum arrangerer gratis i Oslo i sommerhalvåret (programmet for sesongen 2020 var ikke lagt ut da dette ble skrevet) [3].
Det er over 100 år siden innføringen av 8-timersdagen, og flere tar til orde for at det snart burde være rom for å redusere normalarbeidsdagen igjen. Men, tiden for å fortsette med utvidete velferdstiltak eller forbedring av arbeidsmiljøforhold ser ut til å ha rent ut. Eller som ny finansminister Jan Tore Sanner nylig meldte til de som vil ha sekstimersdagen innført; «Glem det» [4]. Og som jeg skrev om i forrige nummer av Ramazzini; blant den voksende gruppen kalt prekariatet er realiteten at de jobber åttitimersuke [5], og påny blir en stadig økende andel av arbeidstakere tilbudt et elendig oppsigelsesvern på linje med det de hadde for 100 år siden.
For de fleste i det norske arbeidslivet er det ikke skjedd store endringer, fortsatt er fast ansettelse og hele stillinger normen i ordinært arbeid. Imidlertid har en spesielt i bygg- og anleggsbransjen fra fagbevegelsens side lenge vært bekymret for utviklingen – i stedet for at fast ansatte gjør jobben, er stadig større deler av arbeidsstyrken innleid gjennom bemanningsbyråer. Disse rekrutterer som regel ansatte fra lavkostland, har ikke noe system for å drive med lærlinger, har sjelden fagorganiserte og driver ofte på kant med loven.
Fellesforbundet i LO vedtok derfor nylig på sitt landsmøte at de vil «jobbe for at bemanningsbransjen i sin nåværende form avvikles, og at arbeidsformidling blir en sterkere offentlig oppgave». I tillegg ønsker de et forbud mot bemanningsbyråer «i bransjer og områder der vi mener det er nødvendig» [6]. I Stortinget fremmet Rødt, SV og Senterpartiet et forslag om et landsdekkende forbud mot kommersiell utleie av arbeidskraft i begynnelsen av februar 2020. De mener at bare innleie fra andre produksjonsbedrifter bør være lov, men forslagene om innstramminger i reglene for innleie fra bemanningsbyrå ble nedstemt.
Slumbebyggelsen på Vaterland ble sanert, men «Vaterlandskongen» og andre som utnyttet arbeidstakerne for 100 år siden skifta beite og blei aldri helt borte. I tillegg til bolig- og eiendomsspekulasjon er en av de mest innbringende geskjeftene for tiden å ta seg godt betalt for å leie ut arbeidskraft til full pris, men tilby de ansatte dårligst mulige ansettelses- og lønnsvilkår. Og som prosjektleder Lars Mamen i «Fair Play Bygg Oslo og omegn» har eksempler på; Det er ikke alle som får lønn en gang, og som blir truet med juling om de skulle være frekke nok til å be om det [7].
Vanlige folk slipper ikke inn på en byggeplass uten videre, men som arbeidsmedisiner kan du kanskje i forbindelse med en vernerunde e.l. klare å komme inn på en byggeplass i Oslo-området sammen med en tillitsvalgt som kjenner systemet og hvordan bemanningsbyråene opererer. Da ville du kanskje som meg blitt flau på landets vegne og lure på hvordan det er mulig å rykke 100 år tilbake i arbeidsmiljøarbeidet for så mange uten at myndighetene griper inn?
Signert: Ørn
Referanser:
Navigering - trykk på en knapp:
Til oversikt for hvert av de øvrige temaene i hovedmenyen: