Nr. 3 - 2022 Ut, vil jeg! Ut!

Bare for å ha sagt det først, veiledningshåndbok for gruppeveiledning i arbeidsmedisin er nå ferdig revidert og tilgjengelig på Legeforeningens nettsider, slik det ble antydet sist [1]. Og det var under arbeid med den at det slo meg hvor mye vi trenger å opprettholde våre internasjonale kontakter og forbindelser, for å videreutvikle den arbeidsmedisinske rollen.

I Bjørnstjerne Bjørnsons dikt «Over de høye fjelle» [2] roper han ut; «Ut, vil jeg! Ut – å, så langt, langt, over de høye fjelle! Her er så knugende, tærende trangt, og mitt mot er så ungt og rankt, - la det få stigningen friste, ikke mot murkanten briste!» Om du ikke husker hele diktet, så husker du kanskje åpningen, som blir et slags mantra for de mest vitebegjærlige av oss; «Undrer meg på hva jeg får at se over de høye fjelle?» Og dikterhøvdingen har til og med tillatt seg å avgi en hyllest og karakteristikk av intensjonen til denne spaltens forfatter i det andre verset!

Oppbyggelig globalisering

Diktanalyse er som du kanskje skjønner, ikke min sterkeste side. Men beskrivelsen av et fagmiljø som stanger mot murkanten, minner meg om historiene fra framveksten av den moderne industrien i Norge på 1800-tallet. Går du en tur oppover Akerselva i Oslo, finner du bl.a. det gamle broverkstedet (nå Vulkan mathall), Akers mekaniske verksted (ble grunnlagt her før det flytta til det som nå er Aker brygge), Hjula væveri, Glads mølle og Myrens verksted.

Historiene om hvordan disse virksomhetene ble grunnlagt, er krydret med unge og ranke «gründere» og fagfolk som dro ut i verden til Tyskland, England, Amerika og Sverige, og tok med seg erfaring og ny lærdom hjem og omsatte det til praksis. Ta gjerne en titt på sidene til Selskabet for Oslo Byes Vel med et kart over hvor de blå skiltene deres er satt opp [3], og la deg friste til å ta en tur opp stigningen langs Akerselva ved neste anledning. Ta deg tid til å lese litt om historiene bak industrien mens du tar lunsjpause i Hønse-Lovisas hus.

Hippokrates var ikke akkurat født på Toten, og Ramazzini la grunnlaget for arbeidsmedisinen blant håndverkere og arbeidere syd for Alpene. Men takket være danskekongen Christian IVs higen etter rikdom og import av tysk bergverksekspertise, ble Kongsberg Sølvverk startet i 1624, nesten 10 år før Ramazzini ble født i 1633. Berglegen på Kongsberg hadde nok ikke læringsmål «ARB-004 Prinsipper for forebyggende helsearbeid på arbeidsplassen» innbakt i sin medisinske utdanning. Arbeidet besto hovedsakelig i å undersøke sykdom og skader hos arbeiderne og utstede «ståsedler» for de som kunne fortsette i arbeid med lettere luftveissykdommer og «kranksedler» som ga rett til halv lønn for de som var sengeliggende. Først i 1711 uttalte Ramazzini at det er mye bedre å forebygge enn å behandle: «longe præstantius est præservare quam curare».

Globalisering med påvirkning fra andre land og kulturer har aldri vært noen trussel mot Norge, det har snarere medvirket til å forvandle landet hvor det var så «knugende, tærende trangt» til det paradis på jorden det er i dag. Utover importen av tysk gruveteknologi, hentet vi engelske og tyske glassblåsere til de første norske glassverk, engelskmennene bidro til oppbygging av tekstilindustrien, apotekere kom fra Nederland, sveitsere introduserte moderne fjøsstell og meieridrift, og i nyere tid kjenner vi godt til det amerikanske innslaget av eksperter og fagarbeider ved oppstarten av den norske oljeindustrien.

Nedbrytende globalisering

Noen undrer seg kanskje over at en som lovpriser globaliseringen som har bidratt til å bygge opp landet før siste tusenårsskifte, er så skeptisk til dagens globalisering innen arbeidslivet. Det er kort fortalt fordi den globaliseringen vi ser i dag, er en konstant trussel mot de velferdsordningene og arbeidslivsvilkårene som vanlige innbyggere, arbeidstakere og fagforeningsfolk i resten av verden misunner oss og ønsker å få kopiert til sine hjemland. Problemet er ikke de mer eller mindre «illegale» immigrantene som ofrer det meste for å søke en bedre framtid for seg eller sine barn i Norge og andre rike land, men de arbeidsvilkårene de flykter fra.

For mens vi har forlatt tida med utstrakt bruk av barnearbeid – rundt år 1800 var hver tiende gruvearbeider på Kongsberg sølvverk en gutt under 15 år – så meldte nrk.no i 2021 [4] at en felles rapport fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO og Unicef skriver at antall barnearbeidere i verden ved starten av 2020 var 160 millioner. Ikke bare var ett av ti barn i verden i barnearbeid, men antallet barn som er tvunget ut i barnearbeid økte for første gang på to tiår. Norsk gruveindustri og landbruk av i dag skal altså konkurrere mot produsenter med arbeidsvilkår vi forlot for over 200 år siden. Den grove utnyttelse av fattige arbeidere og deres barn er ikke noe som plutselig har oppstått for å dekke etterspørselen av mineraler til elbilbatterier og moderne smarttelefoner, det har vært sånn hele tiden mens vi presset på for lavere priser og bygget opp vår velstand.

Vi skjønner ikke alltid hvor godt vi har det, og det er lett å argumentere for at vi må jenke oss for å møte konkurransen i den globale økonomien. Men hver gang det fremmes krav om at vi må akseptere lønnsnedgang, mere fleksibilitet (les: for arbeidsgiver ved ikke å ansette i faste og hele stillinger), mere arbeid utenom normalarbeidstid, kutt i sykelønnsordningen, mer bruk av innleie og bemanningsbyråer, at produksjonen flyttes til lavkostland og at eierskap overføres til et morselskap med base i et skatteparadis for å sjonglere med skattebidraget til norsk velferd, så er egentlig argumentet at det er norske arbeidstakere som må få det verre, ikke at resten av verden skal løftes ut av fattigdom. Hvis ikke vi får bedret arbeidsmiljøkårene i østblokk-land og tredje verden, blir enda mer av deres arbeidsmiljøforhold importert hit.

Globalisert arbeidsmedisin

Jeg husker fortsatt forbauselsen min over mange av innleggene jeg hørte på eller leste om i abstracts fra ICOH-møtene jeg deltok på (International Commission on Occupational Health) [5] som ung, naiv og flink bedriftslege.

Første gang jeg tok mot til meg og prøvde å kommentere en rapport om elendige forhold med et spørsmål om ikke psykososiale forhold kunne hatt betydning, og at medvirkning fra de ansatte kunne ha gitt bedre arbeidsmiljø, så fikk jeg raskt svar fra ordstyrer: «You may be right and you may be wrong, Dr. Foss, but that is not the question we are discussing here».

På plass på ICOH-konferansen 2015 i Seoul, Sør-Korea

På plass på ICOH-konferansen 2015 i Seoul, Sør-Korea

Kolleger fra tredje verden presenterte rapporter fra helseundersøkelser av landbruksarbeidere som brukte tomemballasjen fra pesticider til drikkevann, forekomsten av asbestrelatert lungesykdom hos barn som sto for pakkingen av asbest i sekker i en støvsky som var for farlig for de voksne, og utallige andre eksempler fra arbeidsvilkår jeg ikke visste det var mulig å tilby i land vi kjøper varer og tjenester fra.

De siste årene kommer det stadig mer urovekkende fortellinger fra industrialiserte land om uakseptable arbeidsvilkår knyttet til plattformøkonomi, gjestearbeidere og utvikling av det vi kaller prekariatet [6]. Når folk veksler mellom arbeid og trygdeytelser og tilbys enkeltoppdrag, korttidskontrakter eller å være freelancere uten å få seg en fast, stabil og forutsigbar inntekt, så er situasjonen prekær på varig basis.

Og når noen av de «illegale» migrantene uten andre inntektsmuligheter påtar seg oppdrag til minimal betaling, blir stadig flere av de som tidligere var i fast arbeid også skjøvet over i prekariatet i et «race to the bottom». Jo flere som havner i prekariatet, jo flere er villige til å underby hverandre, slik det ofte var under framveksten av den moderne industrien før arbeiderne etablerte fagforeninger. Ramazzinis tese om at det er bedre å forebygge enn å behandle, blir parkert av de økonomiske realiteter i globaliseringen: I store deler av verden er det billigere å erstatte en død eller ødelagt arbeidstaker med en ny.

«Over de høye fjelle»

Bjørnstjerne Bjørnson

Undrer meg på hva jeg får at se

over de høye fjelle?

Øyet møter nok bare sne,

rundt omkring står det grønne tre,

ville så gjerne over,

tro når det reisen vover?

Ørnen løfter med sterke slag

langt over de høye fjelle -

ror i den unge, kraftfulle dag.

metter sitt mot i det ville jag,

senker seg hvor den lyster -

ser mot de fremmede kyster!

Akkurat som «ørnen løfter med sterke slag langt over de høye fjelle», må framtidas arbeidsmedisinere ut i verden og se mot de fremmede kyster. De må tilegne seg kunnskap og erfaringer om de negative konsekvensene for arbeidstakernes helse der globaliseringen har kommet lenger enn hos oss, og bli i stand til å svare på angrepene mot våre opparbeidete arbeidslivsrettigheter når «vi må møte konkurransen».

Pandemien har drastisk redusert muligheten for å delta på internasjonale møter, kurs og kongresser for vitebegjærlige arbeidsmedisinere som vil holde seg oppdatert, men nå er det åpnet igjen. Dekker ikke arbeidsgiver slike kurs, sjekk muligheten for fondsmidler, stipend, hospitering/utveksling eller digital deltagelse. Har du råd til å dekke en utenlandsreise sjøl, dra heller på en internasjonal fagkonferanse enn til fotball-VM 2022 i Qatar, hvor flere tusen migrantarbeidere er omkommet under byggingen av prestisjeprosjektet.

Signert: Ørn

Referanser:

1. Veiledningshåndbok i arbeidsmedisin v3.0, T E Danielsen, Ø T Foss:

2. Bjørnstjerne Bjørnson «Over de høye fjelle»:

3. Oslo Byes Vel (med kart over de blå skilt): https://www.oslobyesvel.no/

4. Nrk.no «Ett av ti barn i barnearbeid»:

5. ICOH (International Commission on Occupational Health): https://www.icohweb.org/site/homepage.asp

Navigering - trykk på en knapp:

Til oversikt for hvert av de øvrige temaene i hovedmenyen:  

Synsing     Særing      Lokalmiljøbygging     Touring     Mening