Jobbhelsa - digital arbeidsmiljøportal

Her kommer om litt en del utdrag fra bokprosjektet jeg har fått innvilget stipend til fra det faglitterære fond. Utgangspunktet er den tidligere boka "Jobbhelsa" (utgitt av Gyldendal akademisk 2012).

Dette prosjektet er det jeg skal bruke mest tid på framover i 2024. Det ble skrevet en del i 2023, men det er fortsatt mye som gjenstår. Nå er mange av sidene på @rneblikk mer eller mindre klare, så jeg begynner å legge inn noen smakebiter fra grunnversjonen av Jobbhelsa her (før språkvask og redaksjonell gjennomgang).

Arbeidsmedisinsk historie

Sykefraværsdiskusjon - aktuelle IA-tiltak

Nederst på denne siden er utdrag fra prosjektsøknaden,

Arbeidsmedisinsk historie

1.2.1 Ramazzini

Yrkessykdommer eller "sykdommer som hører arbeidet til" ble først beskrevet vitenskapelig av den italienske legen Bernardino Ramazzini (4. oktober 1633 – 5. november 1714). Han studerte medisin ved universitetet i Parma, tok eksamen i 1659. Hans interesse for arbeidsmedisin begynte allerede mens han var ved dette universitetet, som er blant de eldste i verden. Hans akademiske karriere begynte ved universitetet i Modena i 1682, og fortsatte som professor ved universitetet i Padova fra 1700 og til sin død.

I sitt arbeid ved universitetet i Modena begynte han med noe så uvant for medisinere som å besøke arbeidsplasser, observere arbeidsaktivitetene og å diskutere med arbeiderne om deres sykdommer. I 1700 utga han boka "De Morbis Artificum Diatriba" (arbeidernes sykdommer) basert på en systematisering av eksisterende kunnskap og for en stor del med bidrag fra hans egne observasjoner. Han beskriver sykdommer som er forårsaket av kjemiske stoffer, støv, metaller, gjentagende og tunge fysiske belastninger, vanskelige arbeidsstillinger og andre arbeidsrelaterte sykdommer i mer enn femti yrker.

Ramazzini innførte en praksis med å spørre alle sine pasienter om hva slags arbeid de hadde, og foreslo at alle leger burde gjøre det samme. I 1711 uttalte han at det er mye bedre å forebygge enn å behandle, eller for de som forstår latin: «longe præstantius est præservare quam curare». Han innså at ikke alle arbeidsrelaterte sykdommer var forårsaket av kjemiske eller fysiske stoffer i arbeidsmiljøet, men at mange vanlig forekommende plager hos arbeiderne ble utløst av vanskelige arbeidsstillinger med tunge løft og ensidig gjentagende arbeid. Ramazzini er på bakgrunn av sitt virke blitt kalt for arbeidsmedisinens far.

Ramazzini døde i Padova 5. november 1714, og ligger begravet der. Hvis du er på jakt etter Ramazzinis grav i Padova, så finner du den i Chiesa della Beata Elena, som du ser på bildet. Skjønner du italiensk, kan du lese om denne kirken her.

1.2.2 Bergleger og fabrikkleger

1.2.3 Klassiske arbeidsmedisinske sykdommer

1.2.4 Nyere arbeidsmedisinsk historie

Sykefraværsdiskusjon - aktuelle IA-tiltak

Det meste av argumentene som er aktuelle i diskusjoner om sykefravær og tiltak som kan anbefales til bruk i arbeidet med revidert avtale om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtale), kan du se i innlegget som er publisert under "Synsing": "Jag er inte sjuk, bara svensk".

Med tid og stunder blir det redigert så det passer i Jobbhelsa under egnet kapittel der. Men den oppsummerende punktliste med forslag til tiltak gjengis her:

Oppsummering av forslag til tiltak i ny IA-avtale:

• Finn et godt svar på spørsmålet: Hvordan måler du om en bedrift er god på inkludering?
• Ved internasjonale sammenligninger av sykefravær, må en se på summen av sykefravær (inkludert sykenærvær), AAP-mottakere/uførepensjonister og arbeidsledige, og justeres for yrkesdeltagelse
• Si tydelig nei til karensdager og redusert lønn under sykdom for å unngå økte forskjeller
• Omsorgspermisjon med full lønn for syke barn må forlenges betraktelig og utvides med å omfatte omsorg for nære familiemedlemmer, bør dekkes av NAV fra første dag
• Sykefraværstall for bransjer må justeres for forskjeller i jobbkrav hvis de skal vise reelle forskjeller
• Ved omstillinger må bedriften forplikte seg til å ha tilbud om tilrettelagt arbeid med reduserte prestasjonskrav for minst 5 % av de ansatte
• Egenmelding ved sykdom blir utvidet til hele sykelønnsåret, med en obligatorisk medisinsk vurdering ved mer enn åtte ukers fravær
• NAV overtar ansvaret for sykelønn i «arbeidsgiverperioden» for alle fravær som ikke er jobbrelatert, men arbeidsgiver betaler fortsatt sykelønn de første 16 dagene for skader og sykdommer som er jobbrelatert
• NAV dekker sykelønn for fravær som ikke er jobbrelatert, i resten av sykelønnsåret. Ved jobbrelatert sykdom dekker NAV halvparten og arbeidsgiver den andre halvparten.
• Arbeidsgiver dekker full sykelønn utover åtte uker ved jobbrelatert sykdom for ansatt med restarbeidsevne dersom det ikke gis adekvate tilretteleggingstilbud
• Arbeidsgiver dekker 10-20 % av sykelønn utover åtte uker ved ikke-jobbrelatert sykdom for ansatt med restarbeidsevne dersom det ikke gis adekvate tilretteleggingstilbud
• Sykmeldt arbeidstaker med avklart restarbeidsevne får 10 – 20 % redusert sykelønn utover åtte uker dersom rehabiliteringen treneres
• «HMS-kurs for ledere» forskriftsfestes med krav til omfang, nivå og kompetanse for kursarrangør, og gjøres obligatorisk for alle ledere med personalansvar
• Trekk ledere som mangler godkjent HMS-kurs for ledere 10-20 % i personlig lønn dersom enheten de leder har høyere arbeidsrelatert sykefravær enn snittet for bransjen
• Ikke stans utbetaling av sykelønn når sykmeldingen bestrides av arbeidsgiver, og gjør det straffbart når det er gjort uten gyldig grunnlag (som gjengjeldelse i varslingssaker)
• Sykefraværsstatistikk må deles i arbeidsrelatert og annet fravær, og Arbeidstilsynet må bruke pålegg og andre metoder for at plikten til å melde arbeidsrelatert sykdom oppfylles
• Arbeidstaker (egenmelding) og lege (sykmelding) må aktivt klassifisere alle sykefravær som enten arbeidsrelatert eller annet ved forenklet, elektronisk innmelding
• Yrkesskadedekningen i folketrygdloven må utvides kraftig, slik at all jobbrelatert sykdom utløser kompensasjon for behandlingskostnader fra NAV eller arbeidsgiver.
• Sykefraværstallene for den enkelte bedrift må justeres for god inkludering, slik at gode IA-virksomheter ikke straffes for det økte sykefraværet som gjerne følger med
• Følg anbefalingene i rapporten «Hva bør skje med BHT?» fra en ekspertgruppe i 2018 om at BHT må jobbe risikobasert
• Arbeidstilsynets godkjenningsordning for BHT må underkjenne BHT som leverer individuelle helseundersøkelser uten relevant indikasjon, når ikke alle tjenester bedriftene er pålagt å sørge for å innhente fra BHT, er på plass
• Utred/iverksett en offentlig finansiert BHT som dekker de basale behovene for rådgivning knyttet til det forebyggende HMS-arbeidet for de små og mellomstore bedriftene
• Legg ned NAVs arbeidslivsentre og bruk midlene til å finansiere en basal BHT
• Kutt gjerne ut kommersialiserte bedriftshelsetjenester som ikke drives som forutsatt i arbeidsmiljøloven, men ikke slå ut barnet med badevannet: En seriøs og faglig fundert BHT er en nøkkelfaktor for å nå IA-avtalens mål og det må partene sørge for å få på plass
• Slutt å mase om hvor mange tapte årsverk sykefraværet utgjør så lenge det ikke er arbeid som er så viktig at det må settes inn erstatning ved fravær
• Skill ut «non-fit»-fravær som skyldes sykdom eller medisinsk behandling som er uforenlig med helse- eller sikkerhetskrav i jobben, fra den ordinære sykefraværsstatistikken
• Stimulér ansatte med sammensatte fysiske eller psykiske plager til å bruke egenmeldt sekundærforebyggende fravær for å unngå kroniske plager og «utbrenthet»
• Avlys pensjonsreformen og sørg for økt grunnbemanning i barnehager, helsevesen og pleie- og omsorgssektoren, hvis bedre inkludering og lavere sykefravær er målet
• Jobb systematisk for å skape bedre tillit mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, større egenkontroll i arbeidet, bedre involvering av ansatte i arbeidsmiljøspørsmål og å gjøre alle arbeidsoppgaver meningsfylte
• Sykelønnsordningen for vanlige lønnsmottakere skal ikke ha dårligere vilkår enn det stortingspolitikerne innvilger til seg selv!

Prosjektbeskrivelse

#625221 Jobbhelsa – digital arbeidsmiljøportal

Arbeidsmiljø er et tema som berører størstedelen av den voksne befolkning på en eller annen måte. Å ha et arbeid og å ha et godt arbeidsmiljø er en forutsetning for god folkehelse. Et godt arbeidsmiljø kommer imidlertid ikke av seg selv, og kan ikke vedtas eller styres av utenforstående aleine, men er avhengig av at de involverte er bevisst sine roller og ansvar, har fått nødvendig opplæring og i noen tilfeller har tilgang til rådgivning og veiledning.

Lovgrunnlaget ligger i arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter. Det grunnleggende prinsippet for arbeidsmiljøarbeidet er internkontroll, og målsetningen er i størst mulig grad å jobbe forebyggende. Det viktigste er ikke kun å unngå helseskade som følge av negative arbeidsmiljøfaktorer, men at arbeidet er meningsfullt og helsefremmende. Arbeidsmiljøarbeid involverer derfor både juridiske, organisatoriske, helsefaglige, tekniske og pedagogiske elementer. Mye av dagens arbeidsmiljølitteratur er skrevet med utgangspunkt i et begrenset fagområde, og ikke som en samordnet og tverrfaglig/tverrsektoriell tilnærming tilpasset behovet til de fleste verneombud og ledere i virksomhetene.

Digitalt læreverk

Arbeidslivet er i stadig endring, og papirutgaver av faglitteratur på området blir fort utdatert. Med en digital portal har en mulighet til å oppdatere fortløpende relevante avsnitt og referanser når det kommer endringer i lovverk, retningslinjer eller kunnskapsoppdatering. En annen fordel med digitale løsninger er at en kan tilpasse presentasjonen til forskjellige roller; det er stor forskjell på hvilke oppgaver en har som leder, verneombud eller rådgiver i bedriftshelsetjenesten når et arbeidsmiljøproblem skal håndteres. Det er også forskjell på hva en har behov for som kurskompendium på et grunnkurs i arbeidsmiljø eller HMS-kurs for ledere, og hva en har behov for av fordypning i et tema i arbeidshverdagen. 

Som påpekt i NFFO Bulletin 1/2021 om temaet «Fagfornyelsen», er det ikke nok å lage en pdf-versjon av papirbøkene for å kalle noe et digitalt læreverk, det må også ha en god variasjon mellom tekst, bilder og video (og flere elementer). Helst bør verket også gjøres adaptivt, slik at det tilpasses den enkeltes behov; noen ønsker korte, stikkordspregete aksjonspunkter, andre ønsker flere eksempler og tekster til fordypning og refleksjon.

Som angitt i søknadsskjemaet, gir en digital plattform muligheten til å tilpasse verket til mange målgrupper og formål. Kontoransatte has sjelden bruk for kunnskap om verneutstyr og regelverk ved håndtering av asbest, og en bygningsarbeider har sjelden behov for å sette seg inn i anbefalinger for gode løsninger for de som jobber i kontorlandskap eller på hjemmekontor. Gode søkefunksjoner og «pop-up»-vinduer med forklaring når en holder markør over et oppslagsord eller referanse i en digital utgave, kan erstatte stikkords- og referanselister. Klikkbare lenker til aktuelle artikler på internett, fagmiljøer og andre referanser legges direkte inn i stedet for at en nettadresse må kopieres fra en papirutgave.

Ved bruk som kurskompendium kan progresjon følges og øvelser for å verifisere tilegnelse av stoffet benyttes. Oppgaver og eksempler kan tilpasses brukerens yrke/bransje. Jeg har inngått et samarbeid med HMS Norge som foreleser og ressursperson på deres webinar som tilbys som grunnkurs i arbeidsmiljø (det såkalte «40-timerskurset», som er obligatorisk for alle som skal bli verneombud eller være representant i et arbeidsmiljøutvalg). De har behov for et kurskompendium som dekker arbeidsmiljøtemaene på dette nivået, og som verneombudene seinere kan repetere og fordype seg mer i. Et tilsvarende behov for kompendium er det for HMS-kurs for ledere (også obligatorisk for alle som har rollen som arbeidsgiver).

Et stort problem i norsk arbeidsliv i dag, er at unge arbeidssøkere har svært dårlig grunnleggende kunnskap om arbeidstakerrettigheter, arbeidsmiljølovgivning og bevissthet om sammenheng mellom helse og arbeid når de går ut av skolen eller begynner som lærlinger. Jeg tenker ikke bare på yrkesfag med fysiske utfordringer, men også på allmennfaglige studieretninger hvor kanskje psykososiale arbeidsmiljøproblemer er det de kan forventes å møte i sin første jobb.

Tilsvarende gjelder for utenlandske arbeidstakere hentet inn til sesongarbeid, midlertidige engasjementer gjennom bemanningsbyråer og som ansatte i mange lavstatusyrker uten godt organisert arbeidsmiljøarbeid. Fremmedspråklige og utenlandske arbeidstakere er overrepresentert på skadestatistikker, og de er mest utsatt for arbeidsmiljøkriminalitet. For slike grupper vil en basal innføring i ansettelseskontrakter, arbeidstidsbestemmelser, tariffer/fagforeningsarbeid, verneombudsfunksjon og prinsipper for arbeidsmiljøarbeid være viktig for å redusere helserisikoen.

Jeg har tidligere skrevet en helsebok for arbeidslivet (Jobbhelsa, 2012). Den er utsolgt fra forlaget, men etterspurt fra flere aktører i arbeidsmiljøopplæring fordi den dekker alle temaene relevante for grunnkurs i arbeidsmiljø, HMS-kurs for ledere, lærlinger, arbeidssøkere og utenlandske arbeidstakere. Hoveddelen av tekstbidragene til den digitale arbeidsmiljøportalen vil være oppdaterte og reviderte utdrag fra Jobbhelsa, men også nyskrevne avsnitt/kapitler som ivaretar endringene i arbeidslivet siden 2012. I den digitale arbeidsmiljøportalen det søkes støtte til her, vil fullverdige kompendier for de nevnte målgruppene være tilgjengelige. I tillegg vil portalen i denne første utgaven inneholde en del fordypningsmateriale for de som ønsker å tilegne seg mer enn den grunnleggende arbeidsmiljøkompetansen.

Med en digital utgave kan mye av stoffgrunnlaget som beskriver fysiske og psykososiale faktorer og håndtering av problemstillinger rundt disse, være det samme for alle disse ovenfor nevnte målgruppene. Det vesentligste arbeidet i prosjektet det søkes støtte til, er derfor å omforme tekst fra papirutgaver til en digital plattform, slik at det er mulig å differensiere stoffet til de forskjellige målgruppenes kurs og kompendier. Ikke minst må det produseres og samles bilder, videoer og annet materiale som bidrar til å omforme boka til et digitalt læreverk. Gjennom samarbeid med HMS Norge kan forhåpentligvis en del av deres allerede innspilte webinarer benyttes.

Arbeidsliv i endring

Som en følge av koronaepidemien har det blitt raskere innføring av nye arbeidsformer for en stor del av arbeidsplassene med hjemmekontor, digitale kommunikasjons- og møteløsninger og fjernledelse. I andre sektorer som persontransport, budtjenester, renhold, helse- og sosial og dagligvarehandel har fysisk oppmøte med større smitterisiko og krav om mer tilgjengelighet og løsere ansettelsesforhold gitt andre utfordringer. For atter andre i hotell- og restaurantbransjen, reiseliv og diverse tjenesteytinger, har spørsmål om rettigheter ved permisjon og arbeidsledighet vært mer sentrale. Endringene skjer raskere og raskere, og arbeidsmiljøportalen må løpende holdes oppdatert for å være aktuell.

En digital arbeidsmiljøportal gir muligheten for å tilpasse stoffet til de forskjellige utfordringene i forskjellige bransjer. Ved behov kan enkelttemaer raskt legges til eller oppdateres uten å måtte trykke opp et nytt opplag av en papirbok, hvor alle de bransjespesifikke emnene må være med, selv om bare noen er av interesse for brukeren. For de som har behov for fordypning i enkelte temaer, har Gyldendal en rekke utgivelser på arbeidsmiljøområdet. I første utgave av den digitale arbeidsmiljøportalen kartlegges hvilke andre utgivelser som det kan være aktuelt å henvise til for ytterligere fordypning innen arbeidsmiljøområdet. Jeg ønsker imidlertid å utfordre forlaget til seinere å integrere utdrag fra slike utgivelser slik at de blir tilgjengelige i arbeidsmiljøportalen.  

Jeg er veileder i arbeidsmedisin, med gruppebasert veiledning for leger som spesialiserer seg innen arbeidsmedisin. Er hovedforfatter av «Veiledningshåndbok i arbeidsmedisin» utarbeidet i 2020 for Legeforeningen i forbindelse med innføring av en ny spesialistutdanning (veiledning-arbeidsmedisin-v2.1-20200604.pdf (legeforeningen.no)). De fleste arbeidsmedisinere arbeider i bedriftshelsetjenester med ansvar for å bistå enkeltansatte, verneombud og arbeidsgiver i arbeidsmiljøspørsmål, og i løpet av spesialiseringen må de oppfylle en rekke læringsmål. For nyutdannede leger vil ikke denne digitale arbeidsmiljøportalen fungere som en medisinsk lærebok. Men med referanse til de relevante læringsmålene lagt inn i arbeidsmiljøportalen, hjelpes legene i spesialisering (LIS) til å omsette sin helsefaglige kompetanse til praktisk arbeidsmiljøarbeid i samarbeid med aktørene i virksomhetene.

Mye informasjon og veiledning ligger åpent tilgjengelig hos Arbeidstilsynet og Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) med underliggende avdelinger «Kompetansesenteret for bedriftshelsetjenesten» og «Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA)», og det linkes til mye av dette fra den digitale arbeidsmiljøportalen. Nyansatte i Arbeidstilsynet, Bedriftshelsetjenester, NAV, sentrale arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, HR-personell og fagforeningstillitsvalgte vil med portalen få dekket sitt behov for en innføring i håndtering av arbeidsmiljøproblemer og rådgivning knyttet til dette.