Nr. 3 - 2021 Aml er ei ku
Det er vel ikke så helt galt å si at mens Ramazzini var arbeidsmedisinens «far», så kan vi betrakte arbeidsmiljøloven (aml) som vår «mor». En god mor, som hvis vi følger hennes råd og anvisninger, vil sikre oss et arbeidsmiljø som gir oss full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Og ikke bare det, men også en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon (aml § 1-1 a). Men, gjør vi som mora vår sier?
Kanskje vi skal ta en liten analyse av kampen mellom tannstubbene til Jens, hvor Karius og Baktus møter sin nemesis i tannlegen. Ifølge en gammel artikkel i Bergensavisen [1] i forbindelse med 50-årsjubileet for Ivo Caprino-filmen om Karius og Baktus fra 1955, blir Egners historie betegnet som en skikkelig røverhistorie. Ifølge utstillingsleder og kurator Svein Kojan speiler «Karius og Baktus» også tiden den lever i. Det er kampen mellom det gode og det onde, samtidig som vi jo får mye sympati med røverne. Ifølge artikkelen har den islandske popstjerna Björk, som tidligere var tøff og hard punker i bandet The Sugercubes, uttalt at Karius og Baktus var de første punkerne hun støtte på.
I dag er det trolig ikke «loff og sirup» som truer flest barnetenner, men symbolikken er der. Og tilsvarende er ikke dette ment som en artikkel om at manglende oppfylling av regler og forskrifter med hjemmel i aml kan føre til reelle arbeidsmiljøproblemer på tannlegekontorene. Amalgamets og kvikksølvets herjinger har vi beskrivelse av fra før [2]. Men jo mer jeg tenker på det, jo mer ligner problemene med å overholde arbeidsmiljøbestemmelser på dramaet og konfliktene i Egners historie.
Tennene våre (arbeidsplassen) sliter med at blir eksponert for Karius og Baktus. Noen ganger går eksponeringen utover en hjørnetann, men vi kan med avbøtende tiltak og verneutstyr etablere et trygt arbeidsmiljø allikevel. Andre eksponeringer er mer aggressive og utsetter tennenes frontlinje for større skader. Jens er arbeidshelsa, vernetjenesten (tannpleierne) og BHT (tannlegen) rådgir Jens så godt de kan om forebyggende og helsefremmende arbeid som tannpuss og sunt kosthold uten loff med sirup på. Avviksbehandling med boring og tetting av små hull kan sammenlignes med sykefraværsoppfølging og arbeidsmedisinsk poliklinikk hos BHT, kartlegging av eksponeringsnivåer og risiko tar yrkeshygienikeren (tannteknikeren) seg av og ved kroniske yrkessykdommer med behov for rotfylling og krone er det henvisning til kjeveortoped ved arbeidsmedisinsk avdeling. Må tanna trekkes (= uførepensjon), sender vi Jens til NAV, med mindre Arbeidslivssenteret får tilpasset et gebiss han kan tygge brukbart med.
Arbeidsmiljøet i Norge er i utgangspunktet bra, men kunne vært topp om vi hadde fulgt bestemmelsene i aml bedre. Vi mister noe når kommersielle krefter påvirker BHT til å prioritere inntektsbringende årlige helseundersøkelser i stedet for risikokartlegging og målrettet oppfølging, slik aml forutsetter (jf. aml § 3-1). Det var jo akkurat det rapporten «Hva bør skje med BHT?» også konkluderte med i 2018, som omtalt i Ramazzini nr. 3/2018 [3]. Men selv om både tannlegene, tannpleierne, tanntilsynet og alle de øvrige aktørene i tannhelsearbeidet var enige om at dette måtte endres, så har ikke den gamle børsten til Jens blitt erstattet av en ny, elektrisk tannbørste ennå. I stedet for å drive selektiv innkalling av de med flest hull, dårligst tannkjøtt og høyest forbruk av loff og søtsaker (jf. aml § 3-3 og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning §§ 13-2 og 14-1), så får fortsatt mange med god tannstatus og god råd tilbud om årlig sjekk og puss hos tannlegen for kun å fjerne litt kosmetisk skjemmende tannstein.
Det syndes stort mot bestemmelsen om at arbeidsgivere skal føre register over eksponerte arbeidstakere (forskrift om arbeid, kapittel 31). Her snakker vi ikke om eksponering for sukker og søtsaker, men ioniserende stråling, bergarbeid, biologiske faktorer, asbeststøv, kreftfremkallende kjemikalier og bly. Arbeidsgiver, som er ansvarlig for å følge opp bestemmelser gitt i og i medhold av aml (jf aml § 2-1), skal ha oversikt over dette og mye mere til hvis de har gjennomgått obligatorisk opplæring i HMS for ledere (aml § 3-5). Men siden en forskrift for å fastslå minstekrav til slik opplæring mangler, så virker det som om NHO, LO og regjeringen har blitt enige om at tannpleierne har større behov for obligatorisk opplæring i HMS (aml §7-2 og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning §§ 3-18 og 3-19) enn rektor på Tannlegehøyskolen. De satser kanskje på at tannféen skal ordne opp?
Leger flest («fritidsmedisinere» i større grad enn arbeidsmedisinere) lar være å skrive obligatoriske meldinger til Arbeidstilsynet ved mistanke om arbeidsrelatert sykdom (aml § 5-3), arbeidstakere melder sjelden fra om egen sykdom som skyldes forhold på jobben slik de er pålagt (aml § 2-3, pkt. 2 e). Og kan virkelig arbeidsgivere påstå at arbeidet er meningsfylt og fullt forsvarlig for en lastebilsjåfør fra Ukraina eller Romania som bor i bilen i månedsvis [4]?
Men tilbake til Karius og Baktus. I arbeidsmiljøarbeidet er det (altfor) mange som har fulgt deres oppfordring: «Ikke gjør som mora di sier, Jens!». Hva skyldes det og hvordan kan så mange av amls bestemmelser bli oversett uten at det ser ut til å få konsekvenser? Det blir som for barna hos tannlegen; selv om du sitter urolig, spytter på gulvet og biter tannlegen i fingeren, så får du allikevel en leke som premie på veien ut. Jeg er langt fra tilhenger av å straffe alt og alle, men det kan kanskje finnes en mellomting mellom det å true med maksimalstraffene i loven (aml §§ 19-1 og 19-2) og det å ikke reagere i det hele tatt?
Hvem er det som har interesse av å oppmuntre Karius og Baktus, og støtte dem i forsøket på å hindre Jens i å pusse tenner, oppsøke tannlegen og få avviksbehandlet og utbedret skader forårsaket av deres herjinger? Det minner veldig om de som motarbeider fagforeninger, de som vil øke andelen i midlertidig arbeid, globale selskaper som heller vil flytte arbeidet til land hvor arbeidsmiljøkravene er lavere, de som tjener på sosial dumping ved å hente inn arbeidstakere fra lavtlønnsland, arbeidsgivere som gjennom «überisering» vil slippe arbeidsgiveransvar, eller de som står bak noen av de andre elementene som bidrar til å svekke den nordiske modellen for organisering av et trygt arbeidsliv? Og vi kommer ikke unna at loff og søtsaker er godt og fristende, selv om vi vet at det ikke er sunt for Jens.
Hvem er det som har interesse av å oppmuntre Karius og Baktus, og støtte dem i forsøket på å hindre Jens i å pusse tenner, oppsøke tannlegen og få avviksbehandlet og utbedret skader forårsaket av deres herjinger? Det minner veldig om de som motarbeider fagforeninger, de som vil øke andelen i midlertidig arbeid, globale selskaper som heller vil flytte arbeidet til land hvor arbeidsmiljøkravene er lavere, de som tjener på sosial dumping ved å hente inn arbeidstakere fra lavtlønnsland, arbeidsgivere som gjennom «überisering» vil slippe arbeidsgiveransvar, eller de som står bak noen av de andre elementene som bidrar til å svekke den nordiske modellen for organisering av et trygt arbeidsliv? Og vi kommer ikke unna at loff og søtsaker er godt og fristende, selv om vi vet at det ikke er sunt for Jens.
Du kan like Ole Paus så mye eller lite du vil, men jeg tror ikke han mente å oppfordre til hat og motstand mot arbeidsmiljøloven da han brukte Karius og Baktus’ mest kjente strofe til å ta et oppgjør med alle verdens teite mødre: «Ikke gjør som mora di sier, Jens, mora di er ei ku» [5].
«Ikke gjør som mora di sier, Jens
Ikke hør på hu
Ikke gjør som mora di sier, Jens
Mora di er ei ku
Hun går å rauter hele dagen
Hun tvinger grønnsaker ned i magen på dæ
Ikke gjør som mora di sier, Jens
Ikke hør på hu
Det fins værre ting enn dårlige tenner
Det er ditt gap, Jens, ikke hør på henne
Ikke gjør som mora di sier, Jens
Mora di er ei ku
Ikke gjør som mora di sier»
Siden aml er som en mor for oss som driver med arbeidsmiljøarbeid, sier han egentlig at «aml er ei ku». Men spør du meg, så mener jeg at kyr er ålreite dyr og at flere burde protestere mot utsagnet hans om at «det fins værre ting enn dårlige tenner», og heller stå opp for et rungende krav om at vi vil ha nulltoleranse for brudd på arbeidsmiljøloven!
Signert: Ørn
(artikkelen ble litt redigert i den trykte utgaven av Ramazzini)
Referanser:
1. Bergensavisen 05.11.2005:
2. Nor Tannlegeforen Tid 2006; 116: 350—6; K Lenvik, Torill Woldbæk og Kristin Halgard: Kvikksølveksponering blant tannhelsepersonell
3. Ramazzini 3/2018: Ø T Foss: @rneblikk - Hva bør skje med BHT?
4. Fri fagbevegelse 03.09.2021: Her tar langtransport-sjåførene helgehvilen
5. Genius, tekst til Ole Paus: «Ikke gjør som mora di sier»
Navigering - trykk på en knapp:
Til oversikt for hvert av de øvrige temaene i hovedmenyen: