Nr. 3 - 2020 Korona - et arbeidsmiljøvirus
Som jeg sa i forrige @rneblikk om screening, jeg kan egentlig ikke noe særlig om virus og koronaoppfølging. Men jeg overlater ikke lenger ansvaret for oppfølgingen av dette til Donald Trump etter hans lite heldige anbefalinger om behandling med malariamedisinen hydroksylklorokin, som en del forvekslet med klorin. Nå får han til og med innleggene sine fjernet av Twitter og Facebook fordi de mener hans påstand om at barn er «nesten immune» mot Covid-19 anses som feilinformasjon [1]. Jeg er imidlertid heller ikke helt trygg på Vladimir Putin som hovedinformant. Han har angivelig godkjent verdens første vaksine mot Covid-19 [2], men uten å ha testa den ut ordentlig mer enn at dattera hans er blant de vaksinen er prøvd ut på uten umiddelbare komplikasjoner. Putin har nok ikke fått med seg de bekymringsfulle rapportene om mange seinvirkninger og ME-lignende følgetilstander etter gjennomgått Covid-19-infeksjon som mange yngre overlevere forteller om.
Jeg skal prøve å holde meg til det jeg kan noe om - hvordan koronaepidemien har påvirket arbeidsmiljøarbeidet her i landet - men jeg kan ikke utelukke at det blir litt synsing også. Jeg er blant de som ikke lastet ned smitteappen da den kom, og som synes det var tull å nekte folk fra trangbodde byer å dra på hytta i isolasjon da landet «stengte ned». Som fotballsupporter med sesongkort på alle hjemmekampene til laget som før seriestart alltid regner med å vinne serien, sliter jeg også med å forstå hvorfor et fotballstadion kun kan ha 200 tilskuere innenfor én tribuneseksjon hvor minsteavstand er ivaretatt, må la de resterende 11 seksjonene som hver har plass til over 200 med smittevernskravene oppfylt stå tomme.
Jeg kunne også sagt noe om hvor tullete det er med reiseråd om å unngå «unødvendige» reiser når det enkleste er å si at reising utenlands frarådes, både for utenlandsk mannskap til norske skip og harry-turister. Og til de som klager over manglende testmuligheter uten å være alvorlig sjuke – oppfør deg som om du er smitteførende og unngå kontakt med andre i minst 10 dager, det er bedre enn om du tar en test som ikke viser smitte og så dropper alle de generelle smittevernrådene. Skal en smittesporingsapp ha noen effekt, må en som i Sør-Korea ty til drastiske tiltak med inngripen i personvern – alle som passerer grensa inn i landet, alle som har fått påvist infeksjon, alle som har hatt nærkontakt med en smittebærer eller av annen grunn er ilagt karantene må pålegges å ha appen aktiv til enhver tid utenfor isolatet sitt, slik at alle som nærmer seg får opp varsel i sin smarttelefon og kan styre unna.
Positive effekter
Men, først de positive effektene av coronaepidemien og tiltakene iverksatt som en følge av denne. Dødeligheten går ned såpass at begravelsesbyråene sliter med kundegrunnlaget og er blant de som har søkt om støttetiltak for å kompensere for redusert omsetning [3].
Ikke alle har like god råd som fabrikkeier Sam Eyde til å kjøpe masker
Redusert smitteoverføring av flere typer smittsomme sykdommer enn Covid-19 og influensa gir effekt, dessuten er det som under 2. verdenskrig en positiv folkehelseeffekt av at flere sykler og går til jobb fordi kollektivreiser utgjør en smitterisiko og unngås. Trangere økonomi for mange og færre harryturer, grisefester i syden og tax-freekvoter har antagelig også gitt redusert alkoholforbruk.
Et paradoks oppi det hele; økonomisk nedgang i nesten alle lands økonomier har gitt opptur på børsene og høyere aksjekurser, ikke minst for teknologi- og farmasiselskapene som lå høyt også før pandemien. Og det kan kanskje karakteriseres som en positiv effekt at langt flere begynner å forstå at «trickle-down-økonomi» med krisepakker for å redde næringslivet ikke fungerer slik at penger inn på toppen er gunstig for alle, pengene går ikke til de som trenger det mest. Tygg på denne forklaringen på kontrasten mellom historisk dårlige BNP-tall og aksjemarkeder på opptur fra sjefsstrategen i et av de norske meglerhusene: «Sentralbankene har tilført økonomiene svært mye penger som nå jakter på avkastning i aksjemarkedene. Sentralbankene kjøper opp både sikre og risikable lånepapirer i stor stil. Dermed blir det mye ledige penger som i stor grad søker risiko i håp om god avkastning. Dette driver opp aksjekursene uten at markedet skjeler så mye til selskapenes økonomiske resultater og fremtidsutsiktene, sier han.» [4].
Tross det negative ved mange permitteringer, oppsigelser og konkurser i reiselivsbransjen, så må vi erkjenne at redusert flytrafikk har en gunstig klimaeffekt. Ikke bare det, men over hele Europa ser det ut til å være en boost for togreiser som kan gi varig overføring til mer klimavennlige ferie- og arbeidsreiser når det meste av restriksjonene oppheves. Aldri før har så mange nordmenn feriert og blitt kjent med sitt eget land, og innehavere av bobil-, frilufts- og sportsutstyrsforretninger gnir seg fornøyd i hendene. Bærbønder har tatt inn norske ungdommer til innhøstingsarbeid med tilnærmet normal lønn til erstatning for underbetalte øst-europeere eller asiater som ikke har kunnet bli fraktet hit i samme antall som de siste årene pga karantenebestemmelsene, og bonden er fornøyd selv om sesongens overskudd ble lavere [5].
Korona som arbeidsmiljøfaktor
De største effektene av korona som arbeidsmiljøfaktor er de indirekte effektene; forskjeller i insidens kan forklares mye ut fra forskjellig risiko i forskjellige yrker. Når somaliere, unge voksne og kvinner er overrepresentert i koronastatistikker, har det sammenheng med klassiske klasseskilleforskjeller som at de er tilsvarende overrepresentert i statistikker over koronaforekomst blant drosjesjåfører, hotell- og restaurantarbeidere, helse-, pleie- og omsorgsarbeidere og annet frontlinjepersonale med manglende mulighet for hjemmekontor, lange arbeidsreiser med behov for kollektivreising og andre biaser som trangboddhet, tettere kontakt med barn og redusert mulighet og økonomi til å følge alle smitteverntiltak (et engangs-munnbind kostet denne uka det samme som en bussbillett for pensjonist i Oslo). I USA begynner butikkpersonale å protestere mot at det er de som skal risikere helsa ved å fungere som «maskepoliti» og konfrontere/avvise de som ikke følger påbudene [6].
Verre enda er den totale lammelsen offentlige instanser rammes av fordi forventninger om at tiltak mot korona skal ha øverste prioritet, nærmest opphever andre viktige bestemmelser og presserende oppgaver. Ikke bare flyttes helsesøstre i skolen til koronarelatert arbeid og NAV-ansatte må legge fra seg arbeidet med å rydde opp i den omtalte NAV-skandalen for å innpasse nye permitteringsregler, dagpengeutbetalinger og andre koronautløste tiltak. Forebyggende arbeid blant ungdom og oppreisning for straffedømte trygdemottakere får vente. Det virker som om arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid, hviletid, risikovurdering av farlig arbeid og det grunnleggende prinsipp om faste ansettelser i fulle stillinger i stedet for bruk av ringevikarer og innleie fra bemanningsbyråer er tilsidesatt «pga koronasituasjonen» i nesten alle slags virksomheter. Se bare hvor mange ting som kan «unnskyldes» med at koronaen er over oss i artikkelen om oppfølging av brudd på arbeidsmiljøloven (aml) i etatene under byråd Lan Marie Berg i Oslo [7].
Noen av oss er ikke fornøyd med at man får til en halvering av titusener av brudd, når det selvfølgelige målet burde være å ikke ha noen brudd på aml i det hele tatt. En skulle tro at et byråd med Ap og SV (MDG er også med, men de er vanligvis opptatt av andre ting) ville ha prioritert å gjøre noe med over 100.000 brudd i hele Oslo kommune da det ble avdekket i 2019. Men neida, i stedet for umiddelbart å banke gjennom prinsippet om nulltoleranse for brudd på aml, sørge for at alle ledere og tillitsvalgte har nødvendig opplæring i amls arbeidstidsbestemmelser, involvere tillitsvalgte i turnusoppsett og planlegging, øke grunnbemanningen i stedet for å bruke innleie og vikarer og begynne å reagere mot ledere som gjentatte ganger lar bruddene skje, satte de seg først ned for å vente på en tilsynsrapport fra Arbeidstilsynet.
En offisiell forklaring er at mange av bruddene ikke er brudd, men ser sånn ut fordi tidsregistreringssystemet til Oslo kommune ikke klarer å takle arbeidstidsbestemmelsenes mange finurlige irrganger. Det skulle man kanskje ha tenkt på før man lot noen uten tilstrekkelig kompetanse få med kredittkortet på handletur, jfr. en av amls viktigste paragrafer: «§2.1 Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene i og i medhold av denne lov blir overholdt.» Som kjent kan ikke loven fravikes ved avtale til ugunst for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt, men selv etter grundig søk finner jeg ikke noen omtale av korona som særskilt unntaksbestemmelse i min utgave av aml.
Da tilsynsrapporten var ferdig like etter at koronakrisa inntrådte i mars i år, trakk byrådet opp koronakortet og ba Arbeidstilsynet om at rapporten skulle holdes tilbake [personlig meddelelse] fra offentliggjøring siden de nå måtte omprioritere ressurser og fokus til koronatiltak. Så i stedet for å takle en sviende rapport og vise at de er i stand til å ordne opp uten pålegg, har de satt i sving kommunikasjonsfolkene sine for å finne eksempler på bedring som en avledende manøver i mellomtiden, og å bruke ressurser fra kommunerevisjonen på å dobbeltsjekke hele saken. Og det vil ikke forbause meg om de så hyrer inn noen konsulenter til å komme med anbefalinger om hva som bør gjøres i stedet for at byrådet får ut fingeren og iverksetter de tiltakene som de får gratis råd om i et par avsnitt foran her.
KKK og korona
Det er ikke Ku Klux Klan jeg har tenkt på her, men noe annet som gir negative assosiasjoner: Kommunikasjons- og konsulentbransjen profiterer stort på korona, og kabotasjekjøring får stå som symbol på de ødeleggende endringene for norske arbeidslivstradisjoner som følger i farvannet av koronaepidemien: Mer bruk av hjemkjøring av restaurantmat, kolonialvarer og alt som kjøpes i nettbutikker gir mindre smitterisiko for forbrukeren, men større utfordringer for leverandøren. Som jeg har skrevet om gjentatte ganger før i denne spalten; For å gjøre det billigst mulig, er arbeidsvilkårene for ansatte i transportbransjen under sterkt press, og jeg frykter ringvirkningene for store deler av lokalt næringsliv av å få Amazon som arbeidsgiver inn i Norden. Ideen om fri flyt av varer og tjenester i EØS-området og kabotasjekjøring virker litt mindre forenlig med de mest virksomme tiltakene mot koronaspredning.
Avslutningsvis synes jeg medienes dekning av uttalelser er mannsjåvinistisk. Det blir for mye helse- og omsorgsminister Bent Høie, Sveriges statsepidemiolog Anders Tegnell, helsedirektør Bjørn Guldvog og mannen som halvparten av Norges kvinner drømmer om å få gifte seg med: Den assisterende helsedirektøren med egen facebookgruppe med 24.000 medlemmer («Vi som heier på assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad»). Men ifølge en avstemming i NSSM er det en kvinnelig stjerne som slår knock-out på alle disse gutta, og som har den største faglige tyngden, nemlig avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet Line Vold. Når hun snakker, følger vi med.
Signert: Ørn
Avdelingsdirektør Line Vold, FHI
Referanser:
4. E24 og Aftenpostens papirutgave 06.08.2020: https://e24.no/internasjonal-oekonomi/i/3JWbBe/bratt-nedtur-i-verdensoekonomien-boersene-feirer-med-opptur
5. E24 09.08.2020 (bak betalingsmur): https://e24.no/i/b5yWyv?referer=https://www.aftenposten.no
6. Los Angeles Times om arbeidstakere som beordres til maskevakter: https://www.latimes.com/business/story/2020-08-07/retail-workers-stressed-about-being-covid-mask-police
(Manuskriptet sendt til publisering 16.08.2020, lagt ut på @rneblikk.com 27.09.2020)
Se også innlegg under "Synsing" om arbeidsmiljølovbruddene i Oslo kommune
Navigering - trykk på en knapp:
Til oversikt for hvert av de øvrige temaene i hovedmenyen: