Fare for sol
Ramazzini nr. 1 - 2023
Blant flere småkrangler med kona gjennom 44 års ekteskap, er denne en av de mest meningsløse: Når værmeldingen dukker opp på slutten av Dagsrevyen med symboler for værutsiktene plassert over de mest strategiske stedene, så er det et symbol som vi titulerer ulikt. Jeg kaller det «fare for sol», mens hun sier «fint vær med noen skyer». Dette som en innledning til temaet risiko og et åpningsspørsmål: Hvorfor er vi nesten alltid mest opptatt av faren for at noe skal gå galt når vi snakker om risiko, ikke hvor stor mulighet det er for at det går bra?
Wikipedia sier det sånn: Risiko er et mål som kombinerer sannsynligheten og konsekvensen av en hendelse. Begrepet brukes som regel om negative eller farlige hendelser, slik som ulykker, naturkatastrofer eller epidemier [1]. «Hvert arbeidsskadedødsfall er ett for mye, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet» som en kommentar til de publiserte tallene for omkomne i norsk landbasert arbeidsliv i 2022 [2]. Bygge- og anleggsbransjen, transport og lagring og jordbruk er de mest utsatte bransjene med over 20 av de 28 dødsfallene. Og «this is a man’s world» - av 143 arbeidsskadedødsfall de siste fem årene, rammet 142 menn.
Magasinet HesaMag (Health and safety Magazine) utgis halvårlig av ETUI (European Trade Union Institute). Det kan lastes ned fra www.etui.org, der kan du også bestille gratis abonnement. Det anbefaler jeg sterkt hvis du vil følge med i utviklingen innen arbeidsmiljø i Europa, sett med fagbevegelsens øyne. I HesaMag #26 fra vinteren 2022 [3] er gjengitt EUs nye statistikk for arbeidsulykker for 2020: 2,7 millioner arbeidsulykker registrert, hvorav 3.355 med dødelig utfall. Trenden de siste tiårene med fallende arbeidsulykkestall er i ferd med å flate ut, i 12 av landene var det økning i antall dødsfall i 2020 til tross for redusert global aktivitet som følge av covid-pandemien.
Vi som jobber forebyggende, snakker gjerne om en nullvisjon for dødsulykker i arbeidslivet, slik AT-direktøren kommenterte. Også den europeiske fagforeningssammenlutningen ETUC (European Trade Union Confederation) har lansert en nullvisjon, «Zero Death at Work manifesto» [4]. De samler støtte fra EU, de enkelte nasjonene, bransjene og virksomhetene for å innføre de risikoreduserende tiltakene som er nødvendige for å nå nullvisjonen innen 2030. Det er ikke bare fagforeninger fra EU-medlemmer som er med i ETUC, både LO, YS og Unio er tilsluttet. At noe må gjøres, understøttes av en analyse av utviklingen i skadetall, hvor framskrivning for de 27 EU-landene tilsier at nullvisjonen for arbeidsskadedødsfall ikke nås før i 2062.
Tilbake til åpningsspørsmålet i første avsnitt, hvorfor snakker vi ikke så mye om muligheten for at det går bra når vi diskuterer risikohåndtering? Som arbeidsmedisinere tar vi det for gitt at det må ligge noen betraktninger og statistiske analyser bak en risikovurdering. Vi kan tillate oss å le av fyllesketsjen til Arve Opsahl: «Når statistikken sier at nesten halvparten av bilulykkene skyldes bilfører som er påvirket, betyr det at de fleste ulykkene skjer i edru tilstand. Og den sjansen, tar i hvert fall ikke jeg!» Å trekke fram antall og prevalens og forskjeller i sannsynlighet for å bli involvert i en hendelse mellom edrue og fulle bilførere, ødelegger sketsjen.
En Medscape-artikkel sier imidlertid litt om hvor lite rasjonelle både helsepersonell og enkeltpersoner er vedrørende risikovurderinger, selv i edru tilstand. Artikkelen “It’s Official. Vitamins Don't Do Much for Health” [5] gjengir overbevisende metadata som konkluderer med at inntak av vitaminer er helt uten verdi for andre enn produsentene av vitaminprodukter (omsetning 30 milliarder US Dollar årlig i USA). Jo, en liten effekt med 7 % relativ reduksjon i kreftinsidens ble funnet i en befolkningsstudie, men det utgjør i absolutte tall en reduksjon av kreftinsidensen på 0,2 %. Forklaringen er at det i den generelle befolkningen er noen med spesielle mangelsykdommer, hvor vitaminer kan ha en dokumentert effekt. Og sagt på en annen måte, det betyr at 500 friske må ta daglige multivitaminpiller for å unngå at ett krefttilfelle oppstår (NNT-number needed to treat).
Men vi har alle lært at vitaminer er sunt, og det sørger et variert og godt sammensatt kosthold for. Mange tar kanskje multivitamintilskudd «for sikkerhets skyld», slik den franske filosof Blaise Pascal på 1650-tallet forklarte hvorfor det var sikrere å tro på Gud enn å være ateist [6]. Dette filosofiske argumentet kalt «Pascal’s Wager» eller Pascals innsats, har gitt oss forløperen for Arbeidstilsynets klassiske skjema for risikovurdering:
«Dessverre er det slik at det skjer en misforstått sammenblanding av begrepene risiko for forverret sykdomsutvikling eller plutselig bevissthetstap (først og fremst alvorlig hjerte-/karsykdom som hjerteinfarkt eller apoplexia cerebri) og risiko for redusert trafikksikkerhet. Jeg benekter ikke at risikoen for å få hjerteinfarkt for en hypertonisk diabetiker med angina pectoris er betydelig forhøyet. Men når vi opererer med to eller flere barrierer, er ikke nødvendigvis konsekvensene av plutselig innsettende hjertestans, hypoglycemi eller epileptisk anfall for en lokomotivfører på Bergensbanen eller en styrmann på Hurtigruta like alvorlig for passasjerene, som når dette skjer med en singel buss-sjåfør i turistbuss på vei ned Trollstigen.»
Når du ser fronten på et tog på Nordlandsbanen dekket av snø mens toget er i fullt driv, skjønner du kanskje hvorfor jeg er mindre opptatt av strenge synskrav enn å sørge for doble barrierer, som kan tre inn ved menneskelig svikt. Når personbiler eller en lastebil/buss er involvert i en frontkollisjon, er det som regel ikke fordi en fører har fått et plutselig illebefinnende, men ruspåvirkning, sviktende kognitive funksjoner, søvnmangel, hallusinasjoner eller psykisk sykdom og suicid som ligger bak. I Arbeidstilsynets statistikk over arbeidsskadedødsfall, er det klemulykker, trafikkulykker og fall som dominerer, uten at det står noe om medisinsk tilstand som bakenforliggende årsak i noen av de 28 arbeidsskadedødsfallene i 2022.
For å kunne oppfylle en nullvisjon, må den menneskelige faktor med kognitive funksjoner kartlegges, og tiltak for å redusere bakenforliggende risikofaktorer iverksettes, heller enn å skjerpe kravene til somatisk helse (som er det de fleste helseundersøkelser er rettet mot). All ære til det allerede nevnte nummeret HesaMag #26 [3], som nesten i sin helhet er viet psykososiale risikofaktorer. Det er artikler om organisatoriske forhold, «bullshit jobs», mangel på egenkontroll, overtidsarbeid, skift- og turnusarbeid, hjemmekontor/isolasjon, jobbusikkerhet, urettferdighet/forskjellsbehandling, jobb-stress, trakassering, vold og psykiske utfordringer.
En av artiklene heter «Now hiring: Chief Happiness Officer», og omtaler et fenomen som startet i USA tidlig på 2000-tallet, og som har bredt seg til flere land i Europa. Det er altså ledere ansatt for å spre glede og motivasjon blant de ansatte, gjerne sosiale aktiviteter og nettverksbygging i tillegg til å ha budsjett for fruktinnkjøp og massasje eller lignende. Som en av kritikerne til fenomenet sier i artikkelen: «Å utnevne noen til å forbedre folks lykkefølelse uten å spørre dem hvorfor de trenger det eller hvorfor de lider under de arbeidsforholdene de har, er som å legge en bandasje på et skrubbsår uten å rense eller desinfisere det først [min oversettelse]».
For meg blir disse gledessprederne et slags forsøk på å si at det er fint vær uansett om det er masse skyer. Jeg anbefaler heller å droppe Chief Happiness Officers og jobbe med å endre de grunnleggende risikoforholdene på arbeidsplassene. Da er det større muligheter for å ende opp med «fare for sol» og vi kan nærme oss nullvisjonen for arbeidsskadedødsfall.
Signert: Ørn
Seinere er det diskutert mye om regnestykket med «Ingen skade skjer» holder. Risikoen for helseskadelige bivirkninger ved inntak av vitamintilskudd er heller ikke særlig godt kommunisert. Det er holdepunkter for at vitamin A gir økt risiko for lårhalsbrudd, vitamin E øker risikoen for hjerneblødning, vitamin C eller kalsiumtilskudd øker risikoen for nyrestein. Folk som lever sunt, og ikke har spesielle mangelsykdommer har generelt bedre helse med redusert risiko for hjertekarsykdom og kreft, uten å positiv effekt av å ta vitamintilskudd.
Men tilbake til arbeidsmedisin - det er kanskje tilsvarende type regnefeil vi gjør sjøl også, når vi uttaler oss om risiko ved helsevurderinger. Vi blir ofte avkrevd et svar på om noen er helsemessig skikket til en jobb (fit/unfit). I sikkerhetskritiske jobber innebærer det også å vurdere muligheten for om det plutselig kan oppstå et illebefinnende eller utilregnelighet som kan utgjøre en fare for skade på folk, materiell eller omgivelser.
Den medisinske utdannelsen og referanselitteratur kan hjelpe oss et stykke på vei til å beregne sannsynligheten for hvor ofte en sykdomstilstand eller plutselig hendelse kan inntreffe, ut fra kjente eller målbare risikoforhold. Vel og merke gjelder det sannsynlighet innen en hel gruppe med store individuelle forskjeller, og ikke nødvendigvis sannsynlighet som gjelder for den enkelte arbeidstaker. Jeg har tidligere skrevet en lengre artikkel i Ramazzini nr. 3 2006 [det nummeret ser ikke ut til å kunne søkes opp på nett] om «Transportbransjens helse 2006». Der gis en rekke eksempler på kortslutning mellom gruppebasert risiko for plutselig død eller illebefinnende, og de mulige konsekvensene om dette skulle inntreffe under arbeid. Jeg kopierer inn et eksempel fra den nevnte artikkelen:
Vi kan aldri si med 100 % sikkerhet at en frisk, ung arbeidstaker ikke kommer til å bli utsatt for et plutselig illebefinnende i dag, neste uke eller i løpet av neste år. Selv om sannsynligheten er liten, kan en slik hendelse medføre alvorlige konsekvenser for andre enn arbeidstakeren hvis kontrollen over en sikkerhetsfunksjon tapes. Langt viktigere enn legens helseattest, er derfor etablering av barrierer som hindrer menneskelig svikt i å resultere i ulykker. Hvis en lokfører får hjertestans under kjøring, stopper toget når ikke «dødmanns»-knappen eller brettet aktiveres. Med automatisk togstopp og nytt signalsystem som innføres over hele Europa, vil et tog som kjører mot «rødt» fordi sikten framover er borte eller lokfører er uoppmerksom, gå i umiddelbar nødstopp. Kjedelig ja, men ingen alvorlig skade eller dødsfall påført tredjeperson.
Referanser:
1. Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Risiko
2. Arbeidstilsynet: https://www.arbeidstilsynet.no/nyheter/28-arbeidstakere-dode-pa-jobb-i-2022/
3. HesaMag #26: https://www.etui.org/sites/default/files/2023-01/HesaMag_26_Psychosocial%20risks%20a%20mounting%20crisis_2023.pdf
4. ETUC (European Trade Union Confederation), «Zero Death at Work manifesto»: https://www.etuc.org/en/publication/manifesto-zero-death-work
5. Medscape, “It’s Official. Vitamins Don't Do Much for Health”: https://www.medscape.com/viewarticle/975852?src=mkm_ret_221221_mscpmrk-OUS_ICYMI&uac=6207FK&impID=5004230&faf=1
6. Internet Encyclopedia of Philosophy, Pascal’s Wager about God: https://iep.utm.edu/pasc-wag/
Navigering - trykk på en knapp:
Til oversikt for hvert av de øvrige temaene i hovedmenyen: