Nr. 2 - 2022 Skriv ditt fag!
I veiledningsgruppene i arbeidsmedisin er det obligatorisk å levere en skriftlig oppgave, noe som burde være en velkommen og overkommelig oppgave for en som tar mål av seg til å bli spesialist i arbeidsmedisin.
I «Veiledningshåndbok i arbeidsmedisin» [1] er prosjektarbeid satt opp som et møtetema, og gjennomgangen kvitterer ut læringsmålene ARB-120 og FKM-LM32 (mer om disse læringsmålene seinere). Det oppfordres til å knytte arbeidet med prosjektoppgave opp mot den enkeltes konkrete virke som arbeidsmedisiner. Men mer enn en praktisk kombinasjon av daglige gjøremål og videreutdanning, er prosjektoppgave for mange blitt den ultimate eksemplifisering av begrepet prokrastinering [2].
Også etter gammel ordning for spesialisering var det et krav om å levere en skriftlig oppgave som ledd i veiledningsprogrammet. Noen veilander har fått erfare at attest for fullført veiledning ikke er blitt utstedt til tross for betalt deltakeravgift og 120 timers tilstedeværelse over 2 år, fordi veileder ikke har mottatt eller godkjent oppgaven. I løpet av 2 år skulle en tro at det var rikelig anledning til å finne et egnet tema for en slik oppgave. Langt de fleste kommer da også i mål og leverer gode arbeider. Men ved å levere en «hjemmeoppgave» ferdigstilt siste uke/dag før siste møte i veiledningsgruppa, får vi ikke med kvalitetsforbedrende innspill fra veileder og kollegene i gruppa i hele prosessen ved å skrive en oppgave fra A til Å. Det må vi få gjort noe med!
De prosjektoppgavene som ferdigstilles, blir altfor ofte kun arkivert hos veileder og veiland uten å bli gjort offentlig tilgjengelig for andre som kunne hatt interesse av dette. Terskelen for å få en artikkel publisert i Tidsskriftet eller annet peer review-fagtidsskrift er høy. Ramazzinis spalter er også dominert av forfattere med doktorgrad, er i en forskningsinstitusjon eller i en arbeidsmedisinsk avdeling med tid til fordypning i en spesiell kasuistikk eller problemstilling. De flinke, vanlige bedriftslegene kan få angst av å tro at de må levere minst noe sånt som de etablerte spesialistene, for at det skal være en del av å skrive vårt fag. Det er på tide at vi senker skuldrene og får synliggjort mer av det som beskriver hverdagen og utfordringene i en travel BHT ved å tilby spalteplass i Ramazzini til presentasjon av godkjente prosjektoppgaver.
Utfordringer
- De som begynner i en veiledningsgruppe, må hjelpes til å bestemme seg for en prosjektoppgave seinest i løpet av det første året
- Lista må legges på passe høyde, slik at det blir overkommelig i en hektisk hverdag å komme seg over uten å rive (inntil to riv er godkjent, men så må det gå)
- Veileder og kolleger i veiledningsgruppa må brukes aktivt som sparringpartnere ved valg av tema, metode, hypoteser og presentasjon av ferdig arbeid
- For de som jobber i BHT mens de går i veiledningsgruppe, må det fokuseres enda sterkere på å finne en oppgave som er matnyttig for virksomheten en jobber i
- For å få opp publiseringen er det ønskelig med en fast spalte i Ramazzini, hvor 2-3 prosjektoppgaver fra veiledningsgruppene kan presenteres i hvert nummer.
- Prosjektoppgavene skal bidra til å skrive vårt arbeidsmedisinske fag, uten å være et mesterskap i å levere masteroppgaver eller «nesten»-doktorgradsarbeider.
Vi som har skrevet veiledningshåndboka, legger i hvert fall disse momentene som en viktig føring for revisjonen av veiledningshåndboka som vi forbereder nå, tre år etter at de nye spesialitetsreglene trådte i kraft. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger på veiledningshåndboka, men få forslag om større endringer. Det er kanskje ikke så rart, all den tid de fleste i veiledningsgruppene fram til i dag fortsatt tar sikte på å bli godkjent som spesialist etter gammel ordning innenfor de fristene som er satt for overgangsordninger. Ved revisjon av veiledningshåndboka tar vi ut stoffet som var med av hensyn til gammel ordning, og skriver den med sikte på å dekke behovet fullt ut for de som følger ny ordning.
[Edit: Ny versjon av veiledningshåndboka ble publisert på Legeforeningens sider 13.10.2022, se omtale her]
De som har påbegynt spesialiseringen som LIS3 etter mars 2019, må forholde seg strikt til de mange læringsmål og formelle kriterier som skal etterleves i den nye ordningen. Ambisjonene for prosjektoppgaven må justeres i henhold til det, og det skal vi tydeliggjøre i revisjonen av veiledningshåndboka med vektlegging av selve prosessen rundt det skriftlige prosjektarbeidet og ved å gi en del konkrete eksempler på aktuelle temaer. Over tid vil også presentasjon av prosjektoppgaver i Ramazzini utgjøre en stadig større eksempelsamling til inspirasjon for nye veilander.
Hvordan har prosjektoppgaven blitt den store bøygen?
Langt de fleste veilander i de arbeidsmedisinske veiledningsgruppene er i BHT, og fram til 2019 var det ingen av disse som hadde et strukturert opplegg med en individuell veileder. De som kommer fra de arbeidsmedisinske institusjonene, har hatt et helt annet utgangspunkt. Ikke bare har de hatt tilgang til veileder og tid avsatt til litteratursøk og samarbeid med annet fagpersonell utover tiden til det reint kliniske arbeidet, men de har også trening i å levere «små prosjektoppgaver» for hver utredning de har hatt ansvaret for. Flere av disse har faktisk allerede skrevet en doktoravhandling, og kan levere nye, flotte skriftlige oppgaver mens de deltar i veiledningsgruppe. Det skal de fortsette med, vel vitende om at denne artikkelen ikke er skrevet ut fra en bekymring for disse veilandenes evne til å få godkjent en prosjektoppgave.
I den forrige veiledningshåndboka fra 2003 var det en del formuleringer vedrørende krav til det skriftlige arbeidet som kan ha virket avskrekkende for mang en nyansatt og enslig bedriftslege i en BHT. Der sto det: «Arbeidet kan være basert på vitenskapelig forskning/prosjektarbeid, fagutvikling eller kvalitetssikring.» Og videre: «Motiverte kandidater bør stimuleres til å arbeide med forsknings- eller utredningsprosjekter. Veileder kan drøfte med kandidaten om det skal søkes veiledningsassistanse ved en av de arbeidsmedisinske institusjonene.». Ikke rart at mange av kandidatene har følt seg overkjørt av ambisjonsnivået her, og har grublet lenge på hva slags prosjekt som er «godt nok».
I de nye spesialistreglene fra 2019 er det forutsatt at LIS3 må være ansatt i en godkjent eller registrert utdanningsvirksomhet for å få tjenestetiden tellende. For at en BHT skal oppfylle kravene til å være registrert utdanningsvirksomhet, må den kunne tilby en individuell veileder til LIS3. Den individuelle veilederen skal være tilgjengelig for LIS3 gjennom hele utdanningsløpet, og bekrefte om læringsaktiviteter blir fulgt og læringsmål nådd, og ha jevnlige veiledningssamtaler for å følge utviklingen og gi råd. Den individuelle veilederen kan være en god støttespiller for å velge tema for prosjektoppgave som skal skrives under deltagelse i veiledningsgruppe, og sørge for en god forankring i oppgaver og problemstillinger som er relevante i den aktuelle BHT.
Erfaringen fram til i dag er imidlertid at det ikke er mange av deltagerne fra BHT i veiledningsgruppene som har tilgang på en individuell veileder. Foreløpig har alt for få BHTer søkt om å bli godkjent som en registrert utdanningsvirksomhet. Det er ikke et problem for de som regner med å bli ferdig spesialistutdannet etter gammel ordning ved hjelp av overgangsordningene, fordi tjenesten i en BHT kan godkjennes for dem selv om BHT ikke er registrert utdanningsvirksomhet. Men følgen er at de ikke har tilgang til en individuell veileder, og sannsynligvis vil det helt til alle overgangsordninger for arbeidsmedisin er avsluttet 31.12.2028, være manko på individuelle veiledere, som kunne ha bistått med å sørge for en god prosess for prosjektoppgaven.
Konkrete tiltak
Jeg konstaterer at temaet for dette nummeret av Ramazzini er prosjektarbeid med fokus på prosjekter man kan integrere i hverdagen i BHT. I utdypingen av læringsmål ARB-120 (Prosjektarbeid som metode i arbeidsmedisin) står det at hver kandidat skal utarbeide et obligatorisk systematisk skriftlig arbeid som tar for seg ett eller flere aktuelle arbeidsmedisinske tema. Og selv om det fortsatt står at «arbeidet kan være basert på vitenskapelig forskning/prosjektarbeid, fagutvikling eller kvalitetssikring», så legger jeg mest vekt på ordet «kan» i denne sammenheng. Det viktigste for å få flere til å komme lettere i gang, er det som utdypes videre om prosjektarbeidet: «Det kan gjerne knyttes opp mot den enkeltes konkrete virke som arbeidsmedisiner. Kandidatene kan drøfte og legge fram arbeidet for veiledningsgruppa slik gruppa finner det formålstjenlig.»
Livet i BHT er så mangslungent, mye gjøres av gammel vane, noe gjøres etter forskjellige aktørers ønsker, noe er lovpålagt, noe kan måles/telles med fysisk målbare parametere, annet er det vanskeligere både å måle og evaluere. I en veiledningsgruppe med mange nyansatte bedriftsleger i BHT, dukker det jevnlig opp klassiske spørsmålsstillinger om gjennomføring og rapportering av mer eller mindre målrettede helseundersøkelser, hvordan følger en opp lov- eller forskriftsfestede krav om helseovervåking, kan bedriftslegen delta i AMU, på vernerunder, ved sykefraværsoppfølging m.m., hvilke smittevernstiltak anbefales under en pandemi og hvordan kan en formidle gode forebyggende og helsefremmende tiltak til ansatte?
Sammen med læringsmålet ARB-120 anbefales det å ta for seg læringsmål FKM-LM32 (Kunnskapssirkelen) i arbeidet med prosjektoppgave. Som det står under utdyping av dette læringsmålet: «Under gjennomgangen av temaet kan kunnskapssirkelen diskuteres: det vil bety å selvstendig kunne formulere gode, søkbare spørsmål fra egen praksis, gjennomføre søk i relevante kilder, kritisk vurdere forskningsgrunnlaget ved hjelp av sjekkliste, og bruke konklusjonene til å forbedre egen praksis.» I revidert veiledningshåndbok tar vi sikte på å gi en passende samling med eksempler på spørsmål veilandene kan stille seg som utgangspunkt for å finne egnet prosjekt fra egen praksis.
Summen av alle de små oppdagelsene, bekreftelsene på at det vi gjør gir ønsket effekt, påstanden om at etablerte sannheter ikke er holdbare - alt dette er det som utvikler faget. Alle kan ikke gjøre eller dokumentere alt, men sammenstillinger (meta-analyser) av mange små bidrag kan gi en større forståelse. For å få til dette, må disse «hverdagsbeskrivelsene» fra de enkelte prosjektene publiseres og være tilgjengelige, noe jeg setter min lit til at Ramazzini kan bistå med.
Det å være spesialist, innebærer noen forpliktelser. Det du skriver, skal være etterprøvbart og åpent for kritikk fra andre. Det du beskriver, må derfor inneholde nødvendig informasjon om metode, kilder og kriterier. Det er ikke nok å påstå at det du gjør, er bedre enn det andre har gjort før deg, med mindre du gir leseren innblikk i hvilken dokumentasjon du har for påstanden. Å få testet ut sitt arbeid i veiledningsgruppa med konstruktiv kritikk fra kolleger og veileder før en utsettes for kritikk fra andre, er litt av gevinsten ved å sette krav til prosjektarbeid som en obligatorisk del av veiledningsprogrammet.
Jeg minner om at selv beskrivelser av enkle problemstillinger fra en BHTs hverdag kan høste internasjonal heder og ære, hvis det bare blir publisert. Bedriftslege Arvid Vatle på Stord ble i 1999 hedret med Ig Nobel-prisen i medisin for sin artikkel «Unyttig om urinprøver» publisert i Tidsskriftet for den norske lægeforening [3]. Men dette temaet er kanskje ferdig utforsket, så jeg håper vi kan få nye og mer aktuelle prosjektarbeider som skriver vårt fag framover.
Signert: Ørn
Referanser:
1. Veiledningshåndbok i arbeidsmedisin v2.1, T E Danielsen, K Skyberg, Ø T Foss: https://www.legeforeningen.no/contentassets/9d077a45063841efa7f9a859fedd1691/veiledningshandboki-arbeidsmedisin.pdf
[Edit: samme nettadresse, men nå oppdatert til Veiledningshåndbok i arbeidsmedisin v3.0]
2. Prokrastinering: https://no.wikipedia.org/wiki/Prokrastinering
3. Ig Nobel prisen 1999: https://improbable.com/ig/winners/#ig1999
Navigering - trykk på en knapp:
Til oversikt for hvert av de øvrige temaene i hovedmenyen: