@rneblikk

Museo delle ghise - kumlokkmuseet

Ferrara, Italia

Bilde av plakat fra kumlokkmuseet i Ferrara

Museet finnes dessverre ikke mer - i hvert fall fant jeg ikke det på den oppgitte adressen i Ferrara sommeren 2022, og den tidligere nettadressen til museet (www.manholemuseum.it) er ikke lenger i bruk.

Men hva gjør vel det for en kumlokkentusiast - her deles litt av omtalen av museet og bakgrunnen for det. Lenger ned på denne siden kan du velge mellom tekster jeg har kopiert fra nettet på engelsk eller italiensk. 

Museet har fått mange norske bidrag, til høyre her er skjermbilde av omtalen på et nettsted da museet fikk overrakt et kumlokk fra Drammen i 2011.

Bergen er også representert i museet, nederst til venstre på plakaten fra Museo delle Ghise øverst på denne siden. Det er ikke tvil om at Bergen med sine bekkalokk (som kumlokkene kalles der) er den byen i Norge som har hatt mest fokus på kumlokk-kulturen. Hos Bergen Vann kan du til og med kjøpe ditt eget bekkalokk eller en miniatyrutgave som gryteunderlag, og de har gitt ut en kulturhistorisk gjennomgang av byens kumlokk i publikasjonen "Gategods i Bergen". Jeg har tillatt meg å kopiere noen bilder derfra i min kumlokksamling.

 

Et kumlokk de ikke har på kumlokk-museet i Ferrara er kumlokket til den norske rockegruppa The Dogs

Molde bymuseum har også viet museet i Ferrara og byens egne kumlokk omtale på sine nettsider. De har en lang omtale av museet på norsk for de som synes engelsk eller italiensk blir litt for tungt. 

Molde bymuseum har også med litt historie om kumlokk-kulturen:

"En av dem som forstår seg på denne interessen for kumlokk, er forfatter og byhistoriker Harald Grytten i Ålesund. Han har skrevet og fortalt om kumlokkene i mange år, og er gledelig overrasket over at de nå skal få sitt eget museum - med minst fem eksemplarer fra Norge representert, skriver Arnfinn Mauren i Aftenposten 30. november 2005.

Mange av lokkene kan jo beskrives som brukskunst, og det at de nå havner på museum styrker jo prestisjen forbundet med de enkle hverdagslige tingene som omgir oss, mener Grytten. Kumlokk pryder gatebildet i alle verdens byer."

På noen tidligere referanser står det at adressen til museet i Ferrara skal være Palazzo Renata di Francia - Via Savonarola 11. Antagelig var det her utstillingen har stått en gang i tiden, men i midlertidige lokaler. Resultatet fra Google-søk på museet 2022 ser du til høyre her.

De to bildene nedenfor er fra adressen i Ferrara som museet angivelig skulle være på nå, Via Monferrata 34. Her var det en åpen plass foran en kirke kalt Santo Spirito. Om det betyr at kumlokkmuseet er begravet her, eller om det er håp om at det skal gjenoppstå, er ikke kjent.

Resultatet fra Google-søk

På plassen foran kirka her skulle museet være ifølge GPSen

Den hellige ånds kirke i Ferrara (den som er på bildet til venstre)

Blant flere nettsteder med omtale av kumlokk med utgangspunkt i museet bygget opp av Stefano Bottoni i Ferrara i Italia, kopierer jeg inn en engelskspråklig versjon:

Manhole miscellany blogspot:

"The Museum is the brainchild of the irrepressible Stefano Bottoni. Born in Ferrara in 1949, he graduated at the Ferrara Institute of Art and later at the Academy of Arts of Bologna. In 1987 he dreamed up the Ferrara Buskers Festival, which became one of the most important buskers’ events in the world bringing together an international array of buskers, the Strassenmusikanten or Musicisti di strada. Starting in 1988 with thirty groups, by the 17th festival in 2005 the number of participants had increased tenfold, becoming one of the greatest and popular festivals in Italy with some 800,000 visitors.

So Signor Bottoni is no stranger to grand and unusual ideas. He has been the artistic director of many other events in Ancona, Rome, Florence and elsewhere. In September 1998 he revealed to the world his latest idea. To quote from an article by Tommaso La Rocca, he aimed to follow his success with the buskers by "bringing to Ferrara other particular inhabitants of the same streets. They don’t sing, they don’t play and they don’t speak ... but someone has so much ennobled them as to call them “the souls of truth”, in the Italian film “Vacanze romane”, where the most ancient manhole cover in the world is remembered.

The exhibition was launched on 18th September 2004 in Ferrara, displaying manholes from all over the world, objects that are not usually considered as an artistic product but can “unveil to us traditions, culture and history”. Stefano Bottoni is collecting them with the same enthusiasm with which he has been pursuing his buskers, pestering mayors and town councils, embassies, tourist boards, engineers, architects, the foundries that produce these “trampled objects” and even the “unique world manhole researcher of Chinese and Irish cities Chen Jia Lee”.

By 2004 he had collected about fifty specimens from Prague, Amsterdam, Athens, Zürich., Oslo, Wien, Oporto, Dublin, Shanghai, Helsinki, Sarajevo, Rome, Cracow, Havana … He arranged a series of itinerant exhibitions and events in many of the cities from where they have come from. His Big Dream: to give them “a place of honour in a big permanent museum” in Ferrara seems to have become reality in June 2010 when the Renaissance courtyard of the National Archaeological Museum presented rows of them, many inscribed with the names of the world’s cities, often with a heraldic blazon, lending dignity to an everyday object which serves the vital function of giving access to drains and sewers.

Even before its latest incarnation the collection had proved its worth. It encouraged us back in 2006 to collect manhole covers, not as tons of cast iron requiring massive storage space, but as digital images that could be shared on the internet. Signor Bottoni has his equally eccentric counterparts in the digital world, who record this special aspect of our heritage."

Fra museet da det var åpent

Fra museet da det var åpent (2010)

Og en italiensk-språklig, fra Geograficamente:

"Sarà inaugurata sabato 9 febbraio 2008 alle ore 10.00 a Rovigo, presso Sala Flumina del Museo dei Grandi Fiumi, la mostra “Museo delle Ghise. International Manhole Museum”. Allestita nei Chiostri del Monastero degli Olivetani fino al 29 giugno p.v., l’esposizione, promossa dall’Assessorato alla Cultura della Provincia e dal Comune di Rovigo, si propone come un “viaggio” documentario delle città attraverso tombini – manhole provenienti da tutto il mondo.

Questi manufatti, tipici dell’ambiente urbano, con nomi, date e simboli storici in essi raffigurati, risultano esser vere e proprie opere di design industriale pronte a “raccontare” la storia della città ma soprattutto la bravura degli ideatori e fonditori che li hanno creati e di cui ancora poco si sa. Un momento, quindi, di concretizzazione della ricerca denominata “Archeologia Industriale”, caratterizzata dalla grande varietà artistica fusoria a livello mondiale.Questo progetto museale, nato nel 1998 da un’idea di Stefano Bottoni – già direttore artistico e ideatore del Ferrara Buskers Festival – e ritenuto unico al mondo per originalità, per tipologia espositiva e culturale, si presenta come una rassegna itinerante e di respiro internazionale. I manufatti, in principio solo fotografati da Bottoni nei suoi viaggi e di seguito acquisiti tramite gentile donazione dei sindaci, sono considerati vere e proprie “porte” dei labirinti sotterranei dei centri abitati. Ingressi decorati con nomi, date antiche ed emblemi, provenienti da svariati luoghi: da Helsinki ad Oslo, da Amsterdam a Vienna, da Barcellona a Roma, da Sarajevo, Atene, Valencia, Firenze, Havana e Dublino, solo per citarne alcuni.Ed è proprio su Dublino che l’esposizione intende soffermarsi con un occhio di riguardo, rendendo omaggio, così, all’Irlanda “terra di acque e fiumi“ e nominando la sua capitale Città Capo Progetto della mostra. Un modo, questo, per ringraziare il grande ed ufficiale gesto fatto nel 2006 dall’allora Lord Mayor, Vincent Jackson, che ha voluto offrire alla collezione Bottoni Manhole Collection un pezzo storico della città dublinese."